KLINISK SYKEPLEIE
Dag-Gunnar Stubberud og Randi Grønseth (red.)
KLINISK SYKEPLEIE
Klinisk sykepleie 1
Dag-Gunnar Stubberud og Randi Grønseth (red.)
Klinisk sykepleie 1
6. utgave
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2022
1. utgave 1985
2. utgave 1992
3. utgave 2001
4. utgave 2010
5. utgave 2016
6. utgave 2022
ISBN 978-82-05-55564-8
Omslagsfoto: Tommy Næss
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk
Layout og sats: have a book
Brødtekst: Minion Pro 10/13 pt
Papir: 80 g My Sol Matt
Trykk: Dimograf, Polen 2022
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Illustrasjoner og foto:
©Kari Toverud, sertifisert medisinsk illustratør(CMI)
Øvrige illustrasjoner:
Anne Langdalen figur 6.20, 12.18
Cecilie Mohr Grafisk Design figur 1.2
Deborah Maizels figur 2.12, 6.4, 9.1, 9.4, 13.1, 15.4, 15.2
Ellen Wilhelmsen figur 12.17
Jeanette Engqvist, illumedic figur 5.1, 6.8, 8.5, 8.7a, b, c og e, 8.9, 8.10. 8.11, 8.12
Mauricio Esteban Pavez Ramirez figur 12.10, 12.11, 12.12, 12.13, 12.14
Robin Jensen figur 11.5, 12.23a og b
Øvrige foto:
Bård Ingvaldsen figur 13.7a
Diagnostica / Spirare figur 10.3
Forfattere i Jacobsen mfl.: Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi (2009) figur 6.5
Knut Dybwik alle foto i kapittel 7
Medela / Larseric Person figur 8.8
Mette Hauge figur 3.2
Morten Løberg / Samfoto / NTB figur 12.3
Puls-Norge / Bair Hugger pasientvarmesystem/Arizant
Sara Therese D. Jacobsen figur 10.1, 10.2
Healthcare, USA figur 12.9
Randi Grønseth figur 6.17, 6.26
Tone Strømme Johannesen alle foto i kapittel 3, unntatt figur 3.2
FORORD TIL 6. UTGAVE
Dette læreverket kom første gang ut i 1985 med tittelen Medisinsk og kirurgisk sykepleie. Da det ble revidert og utvidet i 1992, passet ikke tittelen lenger og ble derfor forandret til Klinisk sykepleie. Tittelen gjenspeiler den praktiske tilnærmingen til stoffet; det dreier seg om sykepleie «ved senga».
Læreverket inneholder noe kunnskap om patofysiologi og medisinske diagnoser og behandlingsmåter. Hensikten er å skape forståelse for hvilke pasientproblemer (sykepleiediagnoser) sykdom og behandling kan forårsake, og hvordan dette virker inn på kartlegging og overvåkning av pasientens tilstand, og hvilke sykepleieintervensjoner som må iverksettes. Det medisinske stoffet er ikke ment å erstatte pensum i sykdomslære.
Det legges stor vekt på å framheve og tydeliggjøre sykepleiefaglige begreper og perspektiver i læreverket. I bind 1, kapittel 1 gis det en kort omtale av grunnleggende kjennetegn ved klinisk sykepleie og klinisk kompetanse, og sykepleiefaglige perspektiver som pasientens opplevelse av å være syk, grunnleggende behov og det å mestre å leve med sykdom og helsesvikt. Disse perspektivene videreføres i kapitlene. I tillegg er kapitlene bygd opp etter trinnene i sykepleieprosessen for å skape gjenkjenning mellom det studenten lærer i utdanningen, og sykepleiernes arbeidsmetodikk i praksis. Et annet «grep» for å framheve det sykepleiefaglige aspektet er gjennomgående bruk av sykepleierens ansvar og funksjoner, blant annet for å beskrive hvilke intervensjoner som bør iverksettes i ulike pasientsituasjoner.
I 6. utgave av Klinisk sykepleie er det gjort flere tilpasninger for å imøtekomme endringer i helsetjenestene. Et nytt kapittel om Kartlegging og overvåkning av pasientens tilstand kan bidra til å styrke sykepleieres kompetanse i å oppdage akutt forverring av pasientens tilstand, som er et av innsatsområdene i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7. Det er også nye kapitler om sykepleie i kommunal akutt døgnenhet
(KAD) og i hjertesviktpoliklinikk, enheter som i økende grad benyttes i studentenes praksisstudier. Sykepleierens funksjon og ansvar i poliklinikk er også framhevet i flere andre kapitler.
Et tydelig sykepleiefaglig fokus og nye kapitler for å tilpasse innholdet til endringer i helsetjenesten kan være positive bidrag på veien til å oppnå sluttkompetanse som sykepleier. Læreverket dekker også i stor grad læringsutbyttebeskrivelser av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning og forskrift for felles rammeplan for helseog sosialfagutdanninger. Se også på s. vii, Til deg som er student og leser
Det er lagt stor vekt på å oppdatere og kvalitetssikre fagstoffet i Klinisk sykepleie. Det stilles krav om å henvise til forskningsresultater og oppdatert kunnskap i kapitlene, og forfatterne er anbefalt å gjennomføre litteratursøk etter modellen «kunnskapspyramiden». I tillegg er kapitlene gjennomgått og kvalitetssikret av medisinske konsulenter som er spesialister på sine fagfelter.
Læreverket er beregnet til bruk i undervisning og veiledning i sykepleierutdanningen. Det kan bidra til progresjon i studentens læring fra starten av studiet og lesning av Grunnleggende sykepleie. I tillegg kan de enkelte kapitlene fungere som introduksjon for sykepleiere som er nye innenfor et spesialfelt i praksis. Vi håper at også denne utgaven kan fungere både som lærebok og som oppslagsverk – slik at Klinisk sykepleie med rette fortsatt kan kalles en bruksbok for sykepleierstudenter så vel som for erfarne sykepleiere.
Å revidere Klinisk sykepleie er et stort og tidkrevende arbeid, og det er mange personer som bør takkes.
Tusen takk til alle engasjerte og kunnskapsrike forfattere som med førstehånds erfaring med og kjennskap til det de skriver om, har lagt ned et stort arbeid i å oppdatere læreverket. En kort presentasjon av forfatterne står etter kapittel 16, på s. xix
En stor takk til medisinsk illustratør Kari Toverud, som har gjort et fremragende arbeid med illustrasjonene.
Tusen takk for stor velvilje og grundig arbeid fra alle de medisinske spesialistene som har lest og kvalitetssikret det medisinske fagstoffet.
Takk også til alle studenter, sykepleiere og ansatte ved utdanningsinstitusjonene som stiller spørsmål, påpeker
feil og mangler og kommer med innspill til forbedringer som kan benyttes i revisjonene.
Til slutt vil vi takke Hallbjørg Almås, som i sin tid utviklet læreverket, og som deretter i mange år fornyet og videreutviklet lærebøkene.
Oslo, april 2022
Dag-Gunnar Stubberud og Randi Grønseth (red.)
TIL DEG SOM ER STUDENT OG LESER
Du som er sykepleierstudent og leser denne boken, har sannsynligvis begynt på siste halvdel av utdanningen din. Du har allerede tilegnet deg mye kunnskap, men er kanskje fortsatt litt usikker på hva yrkesrollen som sykepleier vil innebære.
I Klinisk sykepleie 1 og 2 er hovedfokuset klinisk sykepleieutøvelse til ulike pasientgrupper. Håpet er at bøkene også vil fungere som gode lærebøker i sykepleie, og bidra til forståelse av sykepleiefaget og yrkesrollen i tillegg til å beskrive fagstoff. Under gir vi et lite innblikk i hvordan vi har jobbet med dette i denne 6. utgaven av Klinisk sykepleie 1 og 2.
For å fungere som lærebøker i sykepleie må Klinisk sykepleie 1 og 2 gjenspeile følgende temaer:
Sykepleiens samfunnsoppdrag, dvs. lover, forskrifter, nasjonale retningslinjer og politiske føringer fra helsemyndighetene m.m. Det har vi gjort blant annet ved
– å systematisk henvise til lover, forskrifter, nasjonale retningslinjer osv. som setter rammer for helsetjenesten (f.eks. pasient- og brukerrettighetsloven, aktuelle stortingsmeldinger osv.)
– å framheve betydningen av sykepleierens kliniske vurderingskompetanse slik det også gjøres i pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7, ved å lage et eget kapittel som går i dybden på temaet (bind 1, kapittel 2: Kartlegging og overvåkning av pasientens tilstand)
– å systematisk framheve perspektivene pasientmedvirkning, helsekompetanse (for å mestre å leve med helseutfordringer) og tverrfaglig samarbeid/samhandling i kapitlene
å synliggjøre nye og aktuelle praksisarenaer for sykepleiere i tråd med de endringene som skjer i helsetjenesten. Det har medført nye kapitler om Sykepleierens funksjon
og ansvar i kommunal akutt døgnenhet (kapittel 4), i hjertesviktpoliklinikk (kapittel 10) og i diabetespoliklinikk (kapittel 16). Sykepleierens ansvar i poliklinikk er også beskrevet i andre kapitler der det er aktuelt
Særtrekk ved sykepleiefaget, dvs. et tydelig sykepleiefaglig perspektiv for å styrke studentens forståelse av hva sykepleie er, og hvordan faget utøves i praksis, samt evnen til å argumentere faglig. Det har vi gjort blant annet ved
– å omtale kjennetegn på klinisk sykepleie i bind 1, kapittel 1. Der beskrives kort
• sykepleiens moralske grunnlag
• forskjellen på medisinsk og sykepleiefaglig fokus, der sykepleieren ivaretar omsorgen for den syke slik han eller hun erfarer det å være syk, og for de konsekvensene som følger av sykdom og behandling, og som pasienten eventuelt må leve med
• de tre sykepleiefaglige perspektivene: pasientens opplevelse av å være syk, ivaretakelse av grunnleggende behov og å styrke pasientens ressurser til selv å kunne ivareta egenomsorgen ved sykdom og behandling
• den mellommenneskelige og den problemløsende delen av sykepleieprosessen
• sykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• kjennetegn på klinisk kompetanse i sykepleie. Perspektivene konkretiseres deretter i de enkelte kapitlene
– å bruke sykepleieprosessen og grunnleggende behov som strukturer i oppbygningen av kapitlene, noe som også gjenspeiler hvordan sykepleiere jobber i praksis
– å binde sammen teori og praksis ved hjelp av tidsaktuelle og realistiske eksempler og pasienthistorier
– å språklig tilpasse og bruke terminologien i ICNP (International Classification for Nursing Practice)
Læringsutbyttebeskrivelser i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning og forskrift for felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger for å oppnå sluttkompetanse og kunne utøve sykepleie. Klinisk sykepleie 1 og 2 inneholder kunnskap og praksisbeskrivelser som i stor grad dekker forskriftenes læringsutbyttebeskrivelser av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Noen aktuelle eksempler på slike læringsutbyttebeskrivelser er at kandidaten etter endt utdanning (Kunnskapsdepartementet 2017, 2019, sitat)
skal ha bred kunnskap om pasientens grunnleggende behov
kan anvende faglig kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov – kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt og kritisk syke, kronisk syke og mennesker med sammensatte og komplekse behov i primær- og spesialisthelsetjenesten. Videre skal kandidaten kunne gjennomføre sykepleie til mennesker i palliativ fase
har bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon
– har relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse som gjør kandidaten i stand til å forstå og samhandle med brukere, pasienter og pårørende. Videre kan kandidaten veilede brukere, pasienter og pårørende og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser.
– kan samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer, og initiere slik samhandling
Oppdatert og praksisrelevant kunnskap. Pensumlitteratur skal være kunnskapsbasert, oppdatert og relevant. Kapittelforfatterne i Klinisk sykepleie har selv klinisk praksiserfaring og inngående kunnskap på sine spesialfelter. Det stilles krav om å henvise til forskningsresultater og oppdatert kunnskap i kapitlene, og forfatterne anbefales å gjennomføre litteratursøk etter modellen «kunnskapspyramiden» (Nortvedt mfl. 2021). Kapitlene er også gjennomgått og kvalitetssikret av medisinske konsulenter som er spesialister på sine fagfelter.
Bachelorutdanningen i sykepleie skal bidra til at studenten utvikler yrkesidentitet som sykepleier, og oppnår tilstrekkelig sluttkompetanse til å ivareta sykepleierens funksjon og ansvar i ulike pasientsituasjoner og i alle deler av helsetjenesten. For at studenten skal utvikle ferdigheter og generell kompetanse, må kunnskapen integreres i praksisutøvelsen. Da kan kombinasjonen av teoretisk kunnskap, praksisstudier og refleksjon bli til «personlig kompetanse». Kompetansen kan videreutvikles gjennom hele yrkeskarrieren, i sykepleiepraksis, ved å reflektere over og diskutere faglige og etiske spørsmål, og ved å studere og lese fagstoff. Forslag til fordypningslitteratur til kapitlene i Klinisk sykepleie 1 og 2 presenteres under.
Oslo, april 2022
Randi Grønseth og Dag-Gunnar Stubberud (red.)
SE DIGITAL ARBEIDSBOK: www.klinisksykepleie.no
Referanser
I trygge hender. www.itryggehender24-7.no/
Kunnskapsdepartementet (2017). Forskrift for felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger av 6. september 2017, nr. 1353. Oslo: Kunnskapsdepartementet. lovdata.no
Kunnskapsdepartementet (2019). Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning av 15. mars 2019, nr. 412. Oslo: Kunnskapsdepartementet. lovdata.no
Nortvedt, M.W., Jamtvedt, G., Graverholt, B. og Gundersen, M.W. (2021). Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok. 3. utg. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Forslag til fordypningslitteratur til kapitlene i Klinisk sykepleie 1 og 2
Sykepleie
Gonzalez, M.T. (red.) (2020). Psykiske lidelser − faglig forståelse og terapeutisk tilnærming. Sykepleiefaglige og flerfaglige perspektiver. Oslo: Gyldendal.
Ingstad, K. (2019). Organisasjon og ledelse i helsefag og sykepleie. Oslo: Gyldendal.
Kirkevold, M., Brodtkorb, K. og Ranhoff, A.H. (red.) (2020). Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. 3.utg. Oslo: Gyldendal.
Kristoffersen, N.J., Skaug, E.-A., Steindal, S.A. og Grimsbø, G.H. (red.) (2021). Grunnleggende sykepleie, bind 1–3. Oslo: Gyldendal.
Stubberud, D.-G. (red.) (2018). Kvalitet og pasientsikkerhet. Sykepleierens funksjon og ansvar for kvalitetsarbeid. Oslo: Gyldendal.
Stubberud, D.-G. (red.) (2019). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. 2. utg. Oslo: Gyldendal.
Kommunikasjon, samhandling og pedagogikk
Brataas, H., Evensen, A.E. og Ingstad, K. (2019). Pedagogisk praksis i sykepleie. Oslo: Gyldendal. Brudal, L.H. (2014). Empatisk kommunikasjon. Et verktøy for menneskemøter. Oslo: Gyldendal. Christiansen, B. (red.) (2020). Helseveiledning. 2. utg. Oslo: Gyldendal.
Eide, H. og Eide, T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner. Personorientering, samhandling, etikk. 3. utg. Oslo: Gyldendal. Fagermoen, M.S. og Lerdal, A. (red.) (2011). Læring og mestring – et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning. Oslo: Gyldendal.
Heyn, L.G. (red.) (2018). Klinisk kommunikasjon i sykepleie. Oslo: Gyldendal.
Håkonsen, K.M. (2014). Psykologi og psykiske lidelser. 5. utg. Oslo: Gyldendal.
Iversen, A. og Hauksdottir, N. (red.) (2020). Tverrprofesjonell samhandling og teamarbeid. Oslo: Gyldendal. Vågan, A. (2020). Helsepedagogiske metoder. Oslo: Gyldendal.
Naturvitenskapelige fag
Andberg, L., Munkerud, M.W., Nilsen, M. og Viktil, K.K. (2020). Legemiddelhåndtering. 8. utg. Oslo: Gyldendal. Hagve, T.-A. (red.) (2020). Undersøkelser ved sykdom. 3. utg. Oslo: Gyldendal. Hagve, T.-A. og Berg, J.P. (red.) (2019). Klinisk biokjemi og fysiologi. 6. utg. Oslo: Gyldendal. Haugen, J.E. (red.) (2019). Akuttmedisin – utenfor sykehus. 4. utg. Oslo: Gyldendal. Jacobsen, D., Kjeldsen, S.E., Ingvaldsen, B., Buanes, T. og Røise, O. (2021). Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi, anestesi, akutt- og intensivmedisin. Oslo: Gyldendal. Nicolaysen, G. og Holck, P. (red.) (2018). Kroppens funksjon og oppbygning. 3. utg. Oslo: Gyldendal. Nordeng, H.M.E. og Spigset, O. (red.) (2018). Legemidler og bruken av dem. 3. utg. Oslo: Gyldendal. Sand, O., Sjaastad, Ø.V., Haug, E. og Bjålie, J.G. (2018). Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Oslo: Gyldendal. Steen, M. og Degré, M. (red.) (2020). Mikrober, helse og sykdom. 3. utg. Oslo: Gyldendal. Ørn, S. og Bach-Gansmo, E. (red.) (2016). Sykdom og behandling. 2. utg. Oslo: Gyldendal.
INNHOLDSOVERSIKT BIND 1
INNHOLD
3 Undersøkelser og behandling i bildediagnostisk avdeling 63 Tone Strømme Johannesen og Herbjørg Råen Sykepleiefaglige utfordringer 64
64
informasjon og forberedelse .............. 64 Samarbeid med bildediagnostisk avdeling 64
Undersøkelse med bruk av røntgenstråling .... 64 Ulike framstillingsmåter 65 Røntgenstråler og strålevern 65 Kontrastmidler 66
Kontrastmidler ved CT-, MR- og ultralydundersøkelser 67 Forsiktighetsregler ved og reaksjoner på bruk av kontrastmiddel
Generell forberedelse til og etterbehandling
Hud- og sårinfeksjoner
Sykepleie til pasienter med hud- og sårinfeksjoner
Meticillinresistent
Staphylococcus aureus (MRSA) ........................
Medisinsk behandling
Sykepleie til pasienter som utredes for eller har MRSA
Gastroenteritter
Gastroenteritter forårsaket av bakterier
Gastroenteritter forårsaket av virus .................
Gastroenteritter forårsaket av parasitter 121
Konsekvenser for pasientens grunnleggende
Medisinsk behandling .........................................
Sykepleie ved gastroenteritter
Konsekvenser for pasientens grunnleggende
Smitteforebyggende
Sykepleie
Konsekvenser
Konsekvenser
Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov 171
Respirasjon 172
Psykososiale behov ............................................ 194
Ernæring 195
Aktivitet, hvile og søvn 196
Personlig hygiene 199
Seksuelle behov 200
Å fremme pasientens helsekompetanse ...... 200
Rehabilitering til pasienter med kronisk lungesykdom 202
Rehabiliteringstilbud 203
Livsstilsendringer 203
Tverrfaglig samarbeid og koordinering 205
Litteratur og nettsteder 206
Fordypningslitteratur 206 Nyttige nettsteder .............................................. 206 Referanser 206
7 Avanserte behandlingstiltak ved alvorlig respirasjonssvikt 213
Kristin Westgaard Sunde og Knut Dybwik
Sykepleiefaglige utfordringer 214
Ivareta pasientens sikkerhet .......................... 214
Forebygge angst og utrygghet 215
Maskeventilasjon (ikke-invasiv ventilasjon) 215
Indikasjoner for maskeventilasjon 216
Ulike former for overtrykksventilasjon via maske 216
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov 219
Sykepleierens funksjon og ansvar ved maskeventilasjon 219
Trakeostomi 221
Innleggelse av trakeostomikanyle 222
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov ................................................................ 223
Sykepleie til pasienter med trakeostomi 224
Hjemmerespiratorbehandling .......................... 232
Indikasjoner for hjemmerespiratorbehandling
Ansvarsfordeling og oppfølging av hjemmerespiratorbehandling 235
Hjemmebehandling med CPAP for pasienter med søvnapné
8 Sykepleie ved skader og kirurgiske
9 Sykepleie ved
hjertesykdommer 265
Dag-Gunnar Stubberud og Anne Eikeland
Å oppdage forverret tilstand 265
Forebygge angst og utrygghet ..................... 265
Å fremme pasientens empowerment 266
Hjertesykdommer 266
Akutt koronarsyndrom ..................................... 267
Ustabil angina pectoris 268
Hjerteinfarkt 268
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov ................................................................ 269
Medisinsk behandling 271
Sykepleie ved akutt koronarsyndrom ............. 274
Datasamling og kliniske vurderinger 274
Ivaretakelse av pasientens grunnleggende behov 276
Hjertekirurgi 279
Sykepleie ved hjertekirurgi 281
Preoperativ sykepleie 281
Postoperativ sykepleie i sengeavdeling 281
Hjerterehabilitering 283
Sykepleierens funksjon og ansvar ved hjerterehabilitering 284
Litteratur og nettadresser ................................. 289
Fordypningslitteratur 289
Nyttige nettadresser 289 Referanser 289
10 Sykepleierens funksjon og ansvar i
hjertesviktpoliklinikk ................................. 295
Merete G. Nordstad og Kari Korneliussen
Hjertesvikt ............................................................ 295
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov 297
Medisinsk behandling 299
Hjertesviktpoliklinikk 300
Sykepleierdrevet hjertesviktpoliklinikk 301
Datasamling og kliniske vurderinger 302
Kartlegge risikofaktorer for utvikling og forverring av hjertesvikt 303
Kartlegge pasientens vitale funksjoner og fysiske tilstand 304
Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov
med kommunehelsetjenesten
Landfald, Steinar Ytrehus, Dag-Gunnar Stubberud og Therese Tveit Sykepleiefaglige utfordringer
kunne handle adekvat i akutte situasjoner
i endring av livsstil
i underekstremitetene
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov
sykepleie ......................................
Abdominalt aortaaneurisme
Konsekvenser for pasientens grunnleggende
Medisinsk behandling
sykepleie
tromboembolisme
Sykepleie til pasienter med dyp
insuffisiens
Konsekvenser for pasientens grunnleggende
Preoperativ sykepleie
Postoperativ sykepleie
Hypotensjon og sirkulatorisk sjokk
Konsekvenser for pasientens grunnleggende
Helene Berntzen, Grethe Dåvøy, Petrin Eide og Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen
Sykepleiefaglige utfordringer
komplikasjoner og optimalisere pasientforløpet
13 Sykepleie ved smerter 437
Astrid Danielsen og Helene Berntzen
Sykepleiefaglige utfordringer 438
Kunnskap om smertelindring 438
Holdning til og fortolkning av pasientens smerteopplevelse 438
Kartlegging og vurdering av smerter 438
Smerte 439
Smerte er en personlig erfaring 439
Smertefysiologi 439
Ulike typer smerte 441
Grunnlaget for smertelindring 443
Gjensidig tillit 443
Kartlegging og vurdering av pasientens smerter 444
Ikke-medikamentelle metoder for smertelindring 448
Perifer hemming av smerte 448
Hemming av smerte via sentralnervesystemet 450
Akutt smerte 451
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov 451
Legemiddelbehandling av akutte smerter .... 452
Sykepleierens ansvar og funksjoner ved lindring av akutte smerter 455
Smertevurdering 455
Administrering av opioider 456
Rapportering og dokumentasjon 464
Pasientkontrollert analgesi 464
Epidural smertelindring 465
Lokalanestetika 467
Opioider 468
Kombinasjonsbehandling ................................ 469
Datasamling og kliniske vurderinger 470
Stell av epiduralkateter 471
Fjerning av epiduralkateter 472
Andre teknikker for bedøvelse med lokalanestesimidler 472
Langvarige ikke-ondartede smerter ............... 473
Langvarige smertetilstander 473
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov 475
Medisinsk behandling av langvarige smerter 477
Sykepleierens ansvar og funksjoner ved
lindring av langvarige smerter 479
Målsetting for sykepleien 479
Datasamling og kliniske vurderinger ............. 480
Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov 480
Tilbud til pasienter med langvarige smerter 481
Litteratur og nettsteder 482
Fordypningslitteratur 482
Nyttige nettsteder .............................................. 482
Referanser 483
14 Sykepleie ved delirium 491
Dag-Gunnar Stubberud
Sykepleiefaglige utfordringer 491
Identifisere tilstanden 491
Bruk av tvang 491
Støtte til pårørende ......................................... 492
Delirium 492
Risikofaktorer ...................................................... 493
Utløsende faktorer 493
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov 494
Sykepleie 495 Forebygge delirium 495
Kartlegge tilstanden ........................................... 495 Behandling av delirium 496
tremens 499 Behandling av delirium tremens 499
Litteratur 500 Fordypninglitteratur 500
15 Sykepleie ved
transfusjonsbehandling ........................... 503
May-Tove Furuseth, Kristin Westgaard Sunde og Marit Nygaard
Sykepleiefaglige utfordringer 504
Gode rutiner for å sikre faglig forsvarlig transfusjonsbehandling 504
Tiltak for å hindre smitteoverføring ved blodtransfusjon 504
Krav for å bli godkjent som blodgiver ............ 504
Tapping av blodgivere 505
Testing av blodgiver og blodkomponenter .... 505
Framstilling av blodkomponenter 508
Erytrocyttkonsentrat 508
Trombocyttkonsentrat 508
Plasma/koagulasjonsfaktorer .......................... 510
Transfusjonsbehandling 510
Indikasjon 511
Optimalisering av transfusjon (Patient Blood Management, PBM) ........................................ 512
Transfusjonsimmunologi 512
Transfusjon ved normovolemisk anemi 516
Transfusjon ved hypoproteinemi 516
Transfusjon i hastesituasjoner 516
Transfusjon til nyfødte 517
Hemolytisk sykdom hos nyfødte 517
Praktiske transfusjonsprosedyrer i avdelingen 518
Transport, behandling og holdbarhet av blodprodukter 518
Rekvirering av blod 519
Blodtransfusjon – forberedelse og kontroll 520
Pasienter som ikke ønsker blod eller blodprodukter ............................... 520
Kontroll av blodprodukter før transfusjon 520
Venekateter for transfusjon 522
Bruk av filter ......................................................... 522
Transfusjonshastighet 523
Blodvarmer 524
Overvåkning av pasienter som får transfusjon 524
Oppevaring av blodpose og transfusjonssett etter avsluttet transfusjon 524
Transfusjonskomplikasjoner 524
Immunologiske komplikasjoner 525
Ikke-immunologiske reaksjoner ..................... 527
Memelink Iversen, Ingvild Hernar og Reidun Dammen Mosand
med kommunehelsetjenesten 562
Transfusjonsbehandling utenfor sykehus ...... 528 Dokumentasjon i pasientens journal
528