Stein Ørn og Edvin Bach-Gansmo (red.)
SYKDOM OG BEHANDLING
Sykdom og behandling
Stein Ørn og Edvin Bach-Gansmo (red.)
Sykdom og behandling
© Gyldendal Norsk Forlag AS . utgave . utgave . utgave, . opplag
ISBN ----
Omslagsfoto: Image source
Omslagsdesign:
Layout: Melkeveien
Illustrasjoner:
Deborah Maizels: Kapitteloppslag og illustrasjoner
Philip Wilson: .,
Kari Toverud, sertifisert medisinsk illustratør (CMI): ., ., .,
Foto:
Bayer, Anders / Oslo universitetssykehus, Ullevål: .
Biophoto Associates / Getty Images: .
Hammer HB, Diakonhjemmet sykehus, Revmatologisk avd.: .a
Haukeland universitetssykehus: .–., ., ., .
Ingebretsen, Hilde: .–.
Norsk elektronisk legehåndbok: .
Oslo universitetssykehus HF. Endokrinologisk avdeling: .
Oslo universitetssykehus, Ullevål. Avdeling for kreftbehandling: .
Paulsen, Vemund: ., ., ., ., ., .c og d, .
Public health image library: .
Samuelsen, Kari / Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet: .
Schlichting, Ellen: .
Science photo library / Scanpix: .
Utvoll, Jørgen / Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet: .
Øvrige figurer:
Bøk Oslo: .a, . b, ., ., ., ., ., ., ., ., ., ., ., .
Sats: Bøk Oslo AS Brødtekst: Minion /, pkt Papir: g My Sol Matt Trykk: Dimograf, Polen
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks St. Olavs plass Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Ideen bak kunnskapspakken 37 ºC
Hvorfor 37 ºC?
37 ºC er en kunnskapspakke i medisinske og naturvitenskapelige fag beregnet på bachelorutdanningen i sykepleie. Den består av fem enkeltstående bøker med et felles nettsted. Kunnskapspakken har fått tittelen 37 °C, fordi Celsius’ temperaturskala er en av de mest velkjente naturvitenskapelige måleskalaer vi har når det gjelder kroppsfunksjoner, og fordi den finstilte reguleringen av kroppstemperaturen fungerer som et eksempel på kroppens enorme tilpasningsevne. Kroppen har potensial til å tåle mange slags påkjenninger, fordi vi har en rekke fysiologiske tilpasningsmekanismer som virker når miljøet utenfor eller inne i oss endres. Hvis påkjenningene blir større enn det tilpasningsmekanismene kan mestre, blir vi syke. Ofte greier kroppen å reparere sykdom selv, men andre ganger trenger den hjelp utenfra – den trenger behandling. Det vil du lære om blant annet i sykdomslæren, mikrobiologien, legemiddellæren og i boka om undersøkelser ved sykdom.
Viktige trekk ved kunnskapspakken
Hver av de fem bøkene kan brukes enkeltvis, men de er samtidig laget slik at de utgjør en helhet. Til sammen dekker bøkene pensumkravene til bachelorgraden i sykepleie innenfor fagområdene anatomi og fysiologi, sykdomslære, farmakologi og medisinsk mikrobiologi. I tillegg inneholder serien en viktig fagbok som tar for seg undersøkelser ved sykdom.
En kunnskapspakke tilpasset morgendagens krav
Underveis i utviklingen av 37 °C-serien har forlaget hatt samtaler med både studenter og lærere ved mange utdanningssteder for sykepleiere her i landet. Sammen kom vi tidlig fram til følgende prinsipper, som ligger til grunn for både bøkene og nettsidene:
• Kunnskapspakken har en helhetlig og gjenkjennelig organisering, strukturering og pedagogisk tenkning.
• Presentasjonen av stoffet er lagt opp slik at du allerede som student kan få en klar forståelse av sammenhengene mellom de ulike fagene og den interne sammenhengen i et fagområde (for eksempel sammenhengene mellom normalfysiologi og sykdomsutvikling og sammenhengene mellom sykdomsprosesser, uavhengig av hvor i kroppen sykdom rammer).
• Stoffet er relevant for sykepleie og skal være meningsfullt for deg underveis i dine teoretiske og praktiske studier, med hensyn til både utvalg og dybde.
• Bøkene og nettstedet er rikt illustrert, og illustrasjonene skal både forklare komplisert stoff og generelt forsterke og belyse det faglige innholdet.
• Stoffet er forsøkt presentert slik at du blir nysgjerrig etter å få vite mer, og dermed motivert for å bruke bøkene og nettsidene aktivt og for å søke i annen litteratur som presenteres i bøkene og på nettstedet.
• Nettstedet (www.37grader.no) som er tilknyttet bøkene, gir deg hjelp til å se hva du har fått god kunnskap om, og hva du bør studere mer.
Sammenheng og helhet skaper økt forståelse
På bøkenes omslag er det en farget lenke, som er spesiell for hver bok. Lenken symboliserer den faglige koplingen mellom bøkene. Lenkene brukes også i teksten for å vise viktige sammenhenger mellom de ulike fagområdene.
Bøkene er delt inn i hovedbolker. De fleste bøkene åpner med en generell, overordnet innføring i fagområdet. Deretter følger kapitler som er inndelt etter kroppens organer, og fagstoffet i disse kapitlene bygger på kunnskapen som er presentert tidligere i den enkelte bok.
Teksten i kapitlene er organisert med tydelige tittelnivåer, som gjør at du raskt får oversikt over innholdet, og disse fungerer som små «knagger» som kunnskapen kan festes til. Andre «knagger» som bidrar til oversikt over stoffet, er bruken av ikoner, som skal lede oppmerksomheten din mot spesielt viktige faktorer i teksten. Forklaring på ikonene finner du på innsiden av omslaget i hver av bøkene.
I bøkene brukes medisinsk terminologi, som i stor grad består av ord som har latinsk og gresk opphav. Mye av terminologien virker nok fremmedartet når du begynner på utdanningen, men er like fullt nødvendig å lære i løpet av studiet. Den kan læres ved pugging, men er langt lettere å lære hvis du underveis i studiene legger vekt på å forstå de enkelte elementene et ord består av. Etter hvert vil du da få en kunnskapsbase som gjør deg i stand til å resonnere deg fram til betydningen av nye ord du møter i lærebøker og i praktiske studier. For å tilrettelegge for slik læring har vi i de enkelte kapitlene gitt ordforklaringer, symbolisert ved en nøkkel. Nøkkelen er et symbol på at vi «låser opp» ord og uttrykk, og du finner forklaringen nederst på samme side som nøkkelen. Alle ord som er forklart, er dessuten presentert samlet i en oversikt på nettstedet.
Hvorfor naturvitenskap i sykepleie?
Som sykepleier må du være i stand til å observere symptomer og tegn hos pasienten og til å trekke holdbare konklusjoner av observasjonene. Ofte er det tidspress fordi pasientens situasjon kan være alvorlig. Mangelfulle kunnskaper vil føre til svak observasjonsevne og mangelfulle eller feilaktige konklusjoner i den kliniske hverdagen. Kanskje legger du merke til at noe er forandret hos pasienten, men det er til lite hjelp hvis du ikke tillegger det betydning. «En ser ikke det en ikke vet,» sier et klokt ordtak. Det du ikke vet, vet du altså ikke at du ikke vet, og du savner ikke kunnskapen! Først når du får kunnskap om det du tidligere ikke visste, ser du at kunnskapen gjør deg i stand til å se det du trenger å se hos pasienten. Kapitlenes redaktører og forfattere er eksperter på sine fagområder. Det avgjørende for utvalg av temaer i bøkene og dybden i omtalen er hva sykepleieren trenger å ha kunnskap om for å kunne utøve sykepleie, og for å kunne observere pasienten og delta i den medisinske behandlingen av pasienten.
Det interaktive nettstedet
Nettstedet www.37grader.no kan supplere bøkene. På nettstedet til Sykdom og behandling finner du kontrollspørsmål med fasit, flervalgsoppgaver, oppsummeringer og lydfiler. Test deg selv der, og følg din egen studieprogresjon!
Forklaring til bokens symboler
VIKTIG FARE
KASUISTIKK
REFLEKSJONSOPPGAVE
DEFINISJON
OBSERVASJON
ANEKDOTE
SE
GÅ TIL
ORDFORKLARING
KROPPENS FUNKSJON OG OPPBYGNING
Gunnar Nicolaysen og
Per Holck (red.)
SYKDOM OG BEHANDLING
Stein Ørn og Edvin Bach-Gansmo (red.)
LEGEMIDLER OG
BRUKEN AV DEM
Hedvig Nordeng og
Olav Spigset (red.)
UNDERSØKELSER VED SYKDOM
Tor Arne Hagve (red.)
MIKROBER, HELSE
OG SYKDOM
Merete Steen og
Miklos Degré (red.)
Forord til 3. utgave
I denne 3. utgaven har vi oppdatert all informasjon og lagt til ny kunnskap. Vi har samlet tilbakemeldinger fra læresteder og gjort endringer for å imøtekomme behovene til hver enkelt student og lærer. Vi har fokusert på å gjøre sammenhengen mellom sykdomsprosessene i del 2 og sykdommene som beskrives i del 3 og del 4, enda klarere.
Grunntanken i denne boka er å hjelpe studentene til en bedre forståelse av sykdomslæren. Boka forsøker å vise sammenhengen mellom de grunnleggende sykdomsprosessene og sykdommen slik den kommer til uttrykk hos forskjellige pasienter. I stedet for å pugge de mangfoldige presentasjonsformene av sykdom er målsetningen at studenten selv skal være i stand til å forstå hva som skjer, når sykdom rammer mennesker.
Boka er skrevet for sykepleiestudenter, men er også relevant for blant andre helsefagstudenter og sykepleiere i praksis. Selv om en anskaffer boka som student, vil den fungere godt som oppslagsverk også etter at eksamen er overstått. Kapitlene er skrevet av fagfolk innenfor hvert sitt område. Hver enkelt forfatter har blitt spesielt utplukket og er en fagperson med spesiell kompetanse både innenfor sitt fagfelt og på formidling.
Vi vil rette en stor takk til Gyldendal Akademisk, alle medforfatterne, illustratører og alle som har vært delaktige i utviklingen av boka. Vi vil spesielt rette en stor takk til vår redaktør i Gyldendal Akademisk, Synnøve Hvidevold Lindeberg, for hennes dyktighet og gjennomføringsevne i revisjonen av boka.
Juni 2022
Stein
Ørn og Edvin Bach-Gansmo (red.)
Innledning
Det er sentralt for deg som sykepleier å ha kunnskaper om hvordan ulike sykdommer påvirker kroppen, hvilke behandlingsmuligheter som fins, og hvordan både sykdom og ulike former for behandling kan virke inn på pasientens tilstand. Det grunnleggende med boka er å formidle det som er relevant for sykepleieren. Utfordringen med alle lærebøker er hvor mye som skal formidles. For spesialister innenfor et fagfelt vil noe av stoffet virke enkelt, mens for de som ikke arbeider med problemstillingen kan det virke veldig avansert. De grunnleggende prinsippene er imidlertid alltid til stede, og formålet er at boka skal gjøre deg i stand til å sikre at pasientene får optimal behandling og omsorg. Grunnleggende kunnskap om sykdom og sykdomsprosesser øker din evne til å erfare og forstå hva som er viktig å observere og vurdere ved pasientens tilstand. Siden boka framstiller sykdom skjematisk, er det viktig å være klar over at sykdom kan utarte på ulik måte hos pasienter. Denne boka gir deg kunnskapsgrunnlaget for å forstå slike problemstillinger, og den er skrevet av forfattere som er utøvende spesialister innenfor sine fagområder. Boka er avgrenset til å omhandle fysisk sykdom. Psykiske lidelser omhandles i egne lærebøker.
Bokas oppbygning
Del 1 drøfter sykdomsbegrepet, med vektlegging av at sykdom har et forløp som en må ta hensyn til når en vurderer pasientene. Deretter presenteres grunnleggende kunnskap om kroppens reparasjonsmekanismer. Her beskrives de viktigste begrepene som anvendes i forbindelse med omtale og forståelse av sykdom, og det gis innføring i hvordan organisk sykdom henger sammen
Hvordan bruke boka
Her er tre hovedgrep du kan ta for å få mest mulig læringsutbytte av boka:
• Les del 1 og del 2 først for å forstå bakgrunnen til de ulike sykdomsprosessene i kroppen. Dermed bli det enklere å forstå og se sammenheng mellom sykdomsprosessene og sykdom i de forskjellige organene, som presenteres i del 3 av boka.
• Forsøk å forstå hvordan sykdomsprosessen påvirker symptomer og behandlingen av tilstanden.
• Forsøk å tenke systematisk:
– Hva er det som feiler pasienten?
– Hvor alvorlig er tilstanden?
med ulike typer celleskade og de ledsagende reaksjonsmønstrene i organismen.
Del 2 presenterer de forskjellige sykdomsprosessene: inflammatoriske og immunologiske prosesser, infeksjoner, sirkulasjonsforstyrrelser, skader, svulster og medfødte tilstander. Det framkommer hvordan de forskjellige sykdomsprosessene forårsaker celleskade, hva slags symptomer skaden medfører, og hvordan vi kan begrense, og i noen tilfeller, hindre den.
Del 3 er bokas hoveddel og omhandler sykdom i de ulike organsystemene. For at du som student lettere skal se sammenhengen mellom del 2 og del 3, innledes hvert kapittel med en kort oppsummering av de viktigste tilstandene for hvert organsystem. I tillegg presenteres en detaljert innholdsfortegnelse som tydelig viser hvilke sykdomsprosesser som aktiviseres ved sykdommene i de ulike organene. Dermed kan en lese inngående om en sykdomsprosess i del 2 og så lese om hvordan den samme prosessen gir seg utslag eller fører til sykdom i hvert enkelt organ, i del 3. I kapitlene i del 3 framgår det også hvordan reparasjonsprosessene, som er beskrevet i kapittel 1, virker inn ved sykdom eller skade i de enkelte organsystemene.
Selv om hvert enkelt organsystem har sine særegne funksjoner og symptombilder, vil effekten av sykdomsprosessene på organene være svært lik. Akutt iskemi i et organ vil for eksempel gi smerter og funksjonstap fra organet, enten det er tarmen, hjertet eller et bein som er affisert. Dersom en forstår de generelle prinsippene for
– Hvor i kroppen sitter problemet?
– Hvilket organ eller organsystem er rammet?
– Hvor affisert er organet eller organsystemet (-ene)?
– Hva slags sykdomsmekanisme(r) er det som forårsaker sykdommen?
– Hva er årsaken til tilstanden?
– Kan årsaken fjernes?
– Hvordan behandles tilstanden?
– Hva må en gjøre for å sikre diagnostikk av tilstanden?
– Hvordan observeres utviklingen av tilstanden og effekten av behandlingen?
– Hvem må kontaktes for å bistå diagnostikk, obser vasjon, vurdering og behandling av tilstanden?
sykdomsprosessene, kan en altså klare å identifisere den underliggende sykdommen i et enkelt organ: Er det en sirkulasjonsforstyrrelse, en infeksjon, en svulst eller en inflammatorisk tilstand som er årsak til pasientens symptomer fra organet?
Råd til deg som student: Del 3 kan leses på flere måter. Du kan enten lese om hvert enkelt organsystem fra begynnelse til slutt, eller du kan ta utgangspunkt i en sykdomsprosess med bakgrunn i del 1 og del 2 og deretter følge sykdomsprosessen i de enkelte organsystemene i del 3. Uansett hvordan du velger å lese del 3, vil du forhåpentlig klare å trekke de store linjene mellom sykdommene i de forskjellige organene. Dersom du mister oversikten mens du leser, bør du stoppe opp litt, se på overskriftene og innholdsfortegnelsen til hvert kapittel og bruke disse til å orientere deg om hvilken sykdomsprosess tilstanden tilhører. Forsøk å se sammenhengen med det du har lest tidligere, før du fortsetter.
Del 4, om sykdommer med andre årsaksforhold, beskriver tilstander som ikke lar seg forklare ut fra én enkelt sykdomsprosess, men som kan skyldes mange forhold eller ukjente sykdomsmekanismer.
Dette er emner i sykdomslæren som du som sykepleier bør kunne noe om, og som er overordnet de enkelte organsystemene. Denne delen bygger videre på den kunnskapen som er gitt i de foregående delene av boka.
I tillegg til den pedagogiske oppbygningen skal følgende pedagogiske grep gjøre læringen best mulig for deg:
• Detaljert innholdsfortegnelse foran hvert kapittel viser tydelig hvilke sykdomsprosesser som aktiviseres ved sykdommene i de
ulike organene. Dette hjelper deg å se sammenhengen mellom bokas del 2 og del 3.
• Faktaboks innledningsvis i hvert kapittel gir deg sentrale fakta om sykdommer og symptomer som det er viktig at du som sykepleier kjenner til.
• Kliniske eksempler som knytter teori til praksis, bidrar til å se viktigheten av sykepleiers observasjoner, vurderinger og handlinger.
• Informative figurer underbygger innholdet.
• Litteraturhenvisninger i teksten er begrenset for at teksten skal bli mer lettlest, men i slutten av hvert kapittel presenteres referanser, adresser til aktuelle nettsteder og forslag til fordypningslitteratur
• Der det er aktuelt ut fra stoffet, er det lagt inn én eller flere refleksjonsoppgaver. Disse tar opp emner som egner seg for diskusjon, og gir deg mulighet til å reflektere over et fenomen eller en situasjon eller til å se ulike sider ved en problemstilling.
• På slutten av hvert kapittel er det kontrollspørsmål, et hjelpemiddel for å forsikre deg om at den viktigste kunnskapen i kapitlet er forstått. Fasit finner du på www.37grader.no.
Tilhørende digital arbeidsbok: www.37grader.no
Vi anbefaler deg å bruke boka sammen med den digitale arbeidsboken. Her kan du teste kunnskapene dine fortløpende og holde oversikt over egen progresjon. I den digitale arbeidsboken finner du fasit på kontrollspørsmålene, flervalgsoppgaver, korte videoforelesninger om sentrale sykdommer og oppsummeringer av hvert kapittel, både som artikkel og som lydfil.
Lykke til med læringen!
Bidragsytere
Redaktører
Stein Ørn (f. 1968) er ph.d., professor II ved Universitetet i Stavanger, spesialist i indremedisin og hjertesykdommer og overlege ved kardiologisk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus. Han har i mange år undervist sykepleiere, medisinstudenter og leger, både i grunnutdanningen og i etter- og videreutdanningen. Han er medforfatter av Legemidler og bruken av dem og Undersøkelser ved sykdom. Ørn er redaktør for Sykdom og behandling og er forfatter av kapitlene 5 «Sirkulasjonsforstyrrelser» og 9 «Hjerteog karsykdommer» og medforfatter av kapittel 23 «Sykdommer i bevegelsesapparatet».
Edvin Bach-Gansmo (f. 1957) er spesialist i allmennmedisin, og jobber som fastlege. Han har vært universitetslektor ved Ullevål sykehus, medisinsk avdeling i 5 år med ansvar for undervisning av medisinstudenter. Forskningsinteressen har vært innenfor koagulasjon, han ble dr.med. i 1999. Han har jobbet med å utvikle multimediale læreprogrammer innenfor praktiske prosedyrer i det medisinske grunnstudium, og vant en nasjonal konkurranse for høgskoler og universiteter i Norge i 1996. Han var også ansvarlig for Universitetet i Oslos tverrfakultære satsing på fleksibel læring i perioden 2002–2007.
Forfattere
Jens Petter Berg (f. 1960) er spesialist i medisinsk biokjemi og arbeider som professor i medisinsk biokjemi ved Universitetet i Oslo og som overlege ved Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus. Hans arbeidsoppgaver er knyttet til forskning, undervisning og utvikling av analyser forbundet med endokrine sykdommer. Hans forskningsinteresser er innenfor diabetiske senkomplikasjoner, metabolisme og genetiske årsaker til hormonsykdommer. Han har bred erfaring med undervisning av studenter og etterutdanning av leger. Berg har skrevet kapittel 17 «Sykdommer i endokrine organer».
Anne Kjørsvik Bertelsen (f. 1969) er dr.med. og spesialist i nevrologi. Hun har siden 2009 arbeidet som privatpraktiserende nevrolog i Bergen. Hun har tidligere arbeidet i mange år som nevrolog ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Hennes hovedinteresse er utredning og behandling av ulike kroniske nevropatiske smertetilstander og hodepine. Anne Kjørsvik Bertelsen er forfatter av kapittel 14 «Sykdommer i nervesystemet», 15 «Sykdommer i øyet» og 16 «Øre-, nese- og halssykdommer».
Bjørn Inge Bertelsen (f. 1960) er spesialist i patologi og arbeider som overlege dr.med. ved Avdeling for patologi, Gades institutt, Haukeland universitetssjukehus. Hovedarbeidsområdet er patoanatomisk diagnostikk ved gynekologisk sykdom. Bertelsen har skrevet kapittel 2 «Grunnleggende sykdomslære» og kapittel 7 «Svulster».
Leif Brunvand (f. 1953) er overlege ved barnehjerteseksjonen, Oslo universitetssykehus, og dr.med. Han har vært distriktslege i Gamvik kommune, Finnmark og har arbeidet som barnelege ved Fylkessykehuset i Ålesund. Siden 1986 har han vært tilknyttet barneavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål og Universitetet i Oslo. Fra 2000 til 2009 var Brunvand seksjonsoverlege ved Barnehjerteseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Han har også vært nestleder og leder i Norsk barnelegeforening. Brunvand er forfatter av kapittel 25 «Pediatri» og medforfatter av kapittel 9 «Hjerte- og karsykdommer».
Evabeth Roseth Bruvoll (f. 1975) er strålevernkoordinator i Helse Fonna. Hun er radiograf, med videreutdanninger innen strålevern, og har siden 2005 hatt deler av sin stilling dedikert til strålevernarbeid, hvorav de første ni årene ved Stavanger universitetssjukehus. Gjennom alle disse årene har hun undervist helsepersonell ved både universitet og høyskole samt via kurs og konferanser. Hun er medforfatter av kapittel 6 «Skader og forgiftninger».
Torgeir Engstad (f. 1951) er spesialist i indremedisin og geriatri, og har i mange år vært førsteamanuensis og overlege i geriatri ved UiT/UNN. Han har også 3 års erfaring som ortogeriater ved ortopedisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, Oslo. Han er Master of Public Health, har doktorgrad på hjerneslag, har forsket på demens og har deltatt nasjonalt i utarbeidelsen av retningslinjer og register på hjerneslag. Han har et bredt interessefelt innen geriatri, og er nå engasjert som veileder og underviser av spesialistteam i geriatri ved Samiklinihkka Karasjok for eldre med samisk språk og kulturbakgrunn.
Øystein Flesland (f. 1955) er seniorrådgiver i Helsedirektoratet. Han er dr.med. og spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin. Han har arbeidet i forskjellige blodbanker i over 25 år. Han har blant annet ansvaret for hemovigilanssystemet. Han er medforfatter av kapittel 27 «Væskeforstyrrelser og transfusjon».
Heidi Grundt (f. 1962) er dr.med. og spesialist i indremedisin. Hun er overlege ved Lungeseksjonen ved Stavanger universitetssjukehus. Heidi Grundt er medforfatter av kapittel 11 «Sykdommer i respirasjonsorganene».
Lasse Gøransson (f. 1962) er ph.d., overlege og spesialist i indremedisin og nefrologi (nyresykdommer). Han jobber som seksjonsoverlege ved nefrologisk seksjon, medisinsk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus og som professor II i en 20 % bistilling ved klinisk institutt 1 ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Gøransson er medforfatter av kapittel 13 «Sykdommer i nyrene og urinveiene» og kapittel 27 «Væskeforstyrrelser og transfusjon».
Anne-Kristine Halse (f. 1965) er spesialist i revmatologi og arbeider som overlege ved revmatologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Hun har også en bistilling som førsteamanuensis ved institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen. Hun er dr.med. med en avhandling innenfor fagfeltet immunologi/revmatologi. Halse er forfatter av kapittel 3 «Inflammatoriske og immunologiske prosesser» og medforfatter av kapittel 23 «Sykdommer i bevegelsesapparatet».
Jan Erik Haugen (f. 1963) er ambulansearbeider, anestesisykepleier og verneingeniør. Han har arbeidet som lærer i grunn- og videreutdanning i sykepleie, med fagopplæring og utdanning av ambulansearbeidere og som ambulansesjef. Han har også arbeidet med salg og utvikling av medisinskteknisk utstyr. Haugen arbeider nå som anestesisykepleier på oljeplattformer og redningshelikopter i Nordsjøen. Haugen har skrevet kapittel 6 «Skader og forgiftninger» og kapittel 30 «Traumatologi».
Bjørn Hofmann (f. 1964) er professor i medisinsk filosofi og etikk ved Universitetet i Oslo og ved NTNU Gjøvik. Han har blant annet skrevet boka Hva er sykdom? (2014). Hofmann forsker og underviser innenfor medisinsk filosofi, etikk, vitenskapsteori og teknologiteori. Han har skrevet kapittel 1 «Hva er sykdom?».
Dag Sollesnes Holsen (f. 1962) er spesialist i hud- og veneriske sykdommer, og er seksjonsoverlege ved Hudavdelingen, Haukeland universitetssjukehus, der han har arbeidet siden 1992. Han har også hatt en bistilling som universitetslektor. Holsen har skrevet kapittel 24 «Sykdommer i huden».
Kjersti Hornslien (f. 1963) er spesialist i onkologi. Hun er overlege og har siden 2002 arbeidet med lungekreft ved Avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Fra juli 2021 har hun arbeidet som seksjonsleder for Palliativt team på Diakonhjemmet sykehus. Hornslien er medforfatter av kapittel 7 «Svulster».
Hilde Ingebretsen (f. 1968) er sykepleier og har hovedfag i sykepleievitenskap fra Universitetet i Oslo. Ingebretsen har siden 1993 arbeidet ved hudavdelinger i Norge og Sverige. Hun er i dag kvalitets- og utviklingsansvarlig sykepleier ved hudklinikken på Danderyds sjukhus i Stockholm. Der leder hun arbeidet med fag- og metodeutviklingen i sykepleie til pasienter med kroniske hud- og sårsykdommer. Ingebretsen er medlem i svenske sårsykepleieres landsforening (SSIS).
Trond Jenssen (f. 1955) er overlege ved avdeling for organtransplantasjon, fordøyelses- og nyresykdommer, klinikk for spesialisert medisin og kirurgi ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
og er samtidig ansatt som professor II i indremedisin ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Han er spesielt engasjert innenfor diabetes, transplantasjon, nyresykdommer og hypertensjonsmedisin. Han har tidligere vært president i Scandinavian Society for the Study of Diabetes og leder i Medisinsk fagråd i Norges Diabetesforbund. Trond Jenssen er forfatter av kapitlene 18 «Diabetes» og 31 «Transplantasjon».
Anne Kristoff (f. 1965) er overlege på Kvinneklinikken ved Stavanger universitetssjukehus. Hun er spesialist innenfor gynekologi og obstetrikk. Hovedinteressen er gynekologisk kreft og kirurgi, men hun har også bred arbeidserfaring innenfor obstetrikken. Hun har undervist helsepersonell. Hun er forfatter av kapitlene 19 «Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer» og 20 «Sykdommer knyttet til svangerskap og fødsel ».
Dag Kvale (f. 1957) er overlege og professor ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus og leder av Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Kvale er spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer og leder en forskningsgruppe som undersøker hva som går feil i immunsystemet ved kroniske infeksjoner som hiv og tuberkulose. Kvale er forfatter av kapittel 4 «Infeksjoner».
Norvald Langeland (f. 1936) er spesialist i generell og ortopedisk kirurgi og var rådgivende spesialist i Norsk Pasientskadeerstatning fra 2004 til 2011. Han var avdelingsoverlege/sjeflege ved Buskerud sentralsykehus i perioden 1992–2003 og professor ved Universitetet i Bergen i perioden 1983–1992. Han var overlege ved Sophies Minde, Ortopedisk Hospital i 1975–1983. Langeland er medforfatter av kapittel 23 «Sykdommer i bevegelsesapparatet».
Signe Melsen Larsen (f. 1959) er overlege ved Oslo urologiske universitetsklinikk. Hun er spesialist i generell kirurgi og urologi, og arbeider hovedsakelig med uroonkologisk kirurgi og urotraumatologi. Signe Melsen Larsen har skrevet kapittel 22 «Sykdommer i mannlige kjønnsorganer» og er medforfatter av kapittel 13 «Sykdommer i nyrene og urinveiene».
Peter Meyer (f. 1947) er overlege, dr.med. og spesialist i indremedisin med grenspesialitet i blodsykdommer ved klinikk for blod- og kreftsykdommer, Stavanger universitetssjukehus. Han arbeider særlig med hematologi og maligne lymfomer. Meyer har skrevet kapittel 10 «Blodsykdommer og sykdommer i lymfoide organer».
Vemund Paulsen (f. 1967) er spesialist i fordøyelsessykdommer og overlege ved avdeling for organtransplantasjon, fordøyelsesog nyresykdommer ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Han er forfatter av kapittel 12 «Sykdommer i fordøyelsessystemet».
Kjell Åsmund Blix Salvesen (f. 1958) er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, seksjonsoverlege ved Kvinneklinikken St. Olavs Hospital og professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Han har arbeidet ved flere store og små sykehus i Norge, Sverige og England. Han har arbeidet mest med ultralyd av gravide og fostermedisin, men har også lang erfaring i fødselshjelp. Han har undervist medisinstudenter, jord-
morstudenter, leger i spesialisering og ferdige spesialister. Salvesen er forfatter av kapittel 8 «Medfødte tilstander».
Ellen Schlichting (f. 1957) er dr.med. og spesialist i generell kirurgi, gastroenterologisk kirurgi og bryst- og endokrinkirurgi. Hun er seksjonsleder ved Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus. Schlichting er forfatter av kapittel 21 «Sykdommer i brystene».
Aagot Elisabeth Storheim (f.1972) er utdannet sykepleier og har en mastergrad i ledelse fra Handelshøyskolen BI. Storheim har 24 års klinisk erfaring fra hudavdeling. Hun er nå seksjonsleder ved seksjon for hudsykdommer ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Hun er medforfatter av kapittel 24 «Sykdommer i huden».
Kristian Strand (f. 1972) er seksjonsoverlege ved intensivavdelingen, Stavanger universitetssjukehus. Han er spesialist i anestesiologi med videreutdanning i intensivmedisin og ph.d. Han er medforfatter av kapittel 29 «Pre-, per- og postoperativ behandling».
Lene Thoresen (f. 1956) er klinisk ernæringsfysiolog og har en ph.d.-grad i klinisk medisin fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Hun jobber ved kreftavdelingen på St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim og har en bistilling ved Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Oslo universitetssykehus. Thoresen har arbeidet med klinisk ernæring i sykehus siden 1983, 12 år med generelle diagnoser og siden 1995 spesielt med kreftpasienter. Hun har vært medforfatter av lærebøker og av Nasjonale faglige retningslinjer
for forebygging og behandling av underernæring. Thoresen har lang erfaring med undervisning av sykepleiere på høgskole og i sykehus. Thoresen har skrevet kapittel 28 «Næringsbehov ved sykdom» og er medforfatter av kapittel 7 «Svulster».
Illustratører
Deborah Maizels (f. 1969), FMAA (Fellow of the Medical Artists’ Association), RMIP (Registered Medical Illustration Practitioner), er Bachelor of Science i botanikk og zoologi (University of Reading, 1990) og Bachelor of Arts i «Scientific Illustration» (Middlesex University, London, 1994). Hun er autorisert biolog og medlem av Institute of Biology og av Medical Artists’ Association of Great Britain. Deborah Maizels har tegnet naturvitenskapelige illustrasjoner på frilansbasis siden 1994, og oppdragene har vært mange og varierte, og har omfattet både mennesker, dyr og planter.
Philip Wilson (f. 1953), FMAA (Fellow of the Medical Artists’ Association), RMIP (Registered Medical Illustration Practitioner), har jobbet som medisinsk illustratør på frilansbasis i 28 år. Han avla avsluttende eksamen med utmerkelse i vitenskapelig, medisinsk og teknisk illustrering ved Hornsley College of Art, London i 1973 og var medisinsk illustratør ved Manchester Royal Infirmary og Medical College of St. Bartholomew’s Hospital i London til 1989. Philip Wilson lager nå medisinske og vitenskapelige illustrasjoner for oppdragsgivere i forlagsbransjen, akademia og medisin, inkludert rettsmedisin, med særlig ekspertise innenfor urologiske og ortopediske illustrasjoner.
Innholdsoversikt
Del 1 Sykdomslærens forutsetninger
Kapittel 1 Hva er sykdom? ................................ 3
Kapittel 2 Grunnleggende sykdomslære .............. 13
Del 2 Sykdomsprosesser
Kapittel 3 Immunologiske og inflammatoriske sykdomsprosesser ............................. 31
Kapittel 4 Infeksjoner ...................................... 49
Kapittel 5 Sirkulasjonsforstyrrelser ..................... 77
Kapittel 6 Skader og forgiftninger ...................... 103
Kapittel 7 Svulster ........................................... 115
Kapittel 8 Medfødte tilstander .......................... 141
Del 3 Sykdommer i organsystemene
Kapittel 9 Hjerte- og karsykdommer ................... 153
Kapittel 10 Blodsykdommer og sykdommer i lymfoide organer .............................. 191
Kapittel 11 Sykdommer i respirasjonsorganene ...... 205
Kapittel 12 Sykdommer i fordøyelsessystemet ........ 245
Kapittel 13 Sykdommer i nyrene og urinveiene ....... 291
Kapittel 14 Sykdommer i nervesystemet ............... 319
Kapittel 15 Sykdommer i øyet ............................. 343
Kapittel 16 Øre-, nese- og halssykdommer ............ 357
Kapittel 17 Sykdommer i endokrine organer .......... 369
Kapittel 18 Diabetes mellitus .............................. 385
Kapittel 19 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer .. 401
Kapittel 20 Sykdommer knyttet til svangerskap og fødsel ......................................... 419
Kapittel 21 Sykdommer i brystene ....................... 441
Kapittel 22 Sykdommer i mannlige kjønnsorganer... 453
Kapittel 23 Sykdommer i bevegelsesapparatet ........ 467
Kapittel 24 Sykdommer i huden........................... 515
Del 4 Spesielle emner
Kapittel 25 Pediatri ........................................... 537
Kapittel 26 Geriatri ........................................... 549
Kapittel 27 Væskeforstyrrelser og transfusjon ........ 563
Kapittel 28 Næringsbehov ved sykdom ................. 575
Kapittel 29 Pre-, per- og postoperativ behandling ... 589
Kapittel 30 Traumatologi ................................... 605
Kapittel 31 Transplantasjon ................................ 617
Innhold
Del 1 Sykdomslærens forutsetninger
Del 2 Sykdomsprosesser
Del 3 Sykdommer i organsystemene
Kapittel 9 Hjerte- og karsykdommer
Stein Ørn og Leif Brunvand (medfødte hjertesykdommer)
Hjertet
Diafragmaruptur
Kapittel 12 Sykdommer i fordøyelsessystemet
Vemund Paulsen
Blødning
Diaré
Spiserøret
Inflammatoriske
Infeksjoner
Sirkulasjonsforstyrrelser........................................
Etseskader
Motilitetsforstyrrelser
Medfødte sykdommer
Inflammatoriske og immunologiske sykdommer
Atrofisk
Sykdommer
Ulcus
Ventrikkelretensjon
Medfødte sykdommer
Kapittel 13
Lasse Gøransson og Signe Melsen Larsen
Brytningsforstyrrelser
Forandringer i øyelokket ...................................
Sykdom i cornea .............................................
Aldersrelatert makuladegenerasjon
Medfødte sykdommer .............................................
Medfødt tåreveisatresi.......................................
Medfødt primært glaukom .................................
Prematur retinopati .........................................
Retinitis pigmentosa......................................... 353
Kapittel 16 Øre-, nese- og halssykdommer .......
Anne Kjørsvik Bertelsen
Inflammatoriske og immunologiske sykdommer ..............
Sekretorisk mellomørebetennelse
Rhinitter.......................................................
Adenoid vegetasjon
Infeksjoner
Akutt mellomørebetennelse
Akutt
Infeksjoner i munnslimhinnen (stomatitt)
Sirkulasjonsforstyrrelser
Neseblødning
Sykdommer
Kapittel 20 Sykdommer knyttet
Anne
Fibromyalgi ................................................... 474
Arthritis urica (urinsyregikt) .............................. 474
Juvenil idiopatisk artritt..................................... 475
Infeksjoner ........................................................... 476
Osteomyelitt .................................................. 476
Septisk (infeksiøs) artritt ................................... 476
Infeksjoner i bløtdelene ..................................... 477
Sirkulasjonsforstyrrelser ........................................... 477
Arterielle sirkulasjonsforstyrrelser ........................ 477
Venøse sirkulasjonsforstyrrelser ........................... 480
Skader ................................................................ 483
Rabdomyolyse ................................................ 483
Beinbrudd (fraktur) ......................................... 483
Ulike brudd ................................................... 492
Leddskader ................................................... 497
Luksasjoner ................................................... 498
Skader på sener og muskler ................................ 499
Inflammasjon i sener og seneskjeder ..................... 500
Skader hos barn .............................................. 500
Svulster ............................................................... 501
Bløtvevssvulster .............................................. 501
Svulster i bein ................................................ 502
Metastaser til bein ........................................... 502
Svulster hos barn............................................. 502
Sykdommer med andre årsaksforhold ........................... 502
Artroser ....................................................... 502
Degenerative tilstander i ryggen ........................... 505
Medfødte sykdommer ............................................. 508
Generaliserte misdannelser ................................ 508
Lokale misdannelser......................................... 508
Dysmelier ..................................................... 510
Sykdommer som oppstår i barne- og ungdomsårene ......... 510
Juvenile osteokondroser ........................................ 510
Calvé-Legg-Perthes’ sykdom ............................... 510
Osgood-Schlatters sykdom ................................. 510
Andre osteokondroser ...................................... 510
Epifysiolyser...................................................... 511
Epifysiolysis capitis femoris ................................ 511
Spondylolyse og spondylolistese ........................... 511
Skolioser .......................................................... 511
Kapittel 24 Sykdommer i huden ....................... 515
Dag Holsen, Aagot Elisabeth Storheim (sirkulasjonsforstyrrelser) og Hilde Ingebretsen
Inflammatoriske og immunologiske sykdommer .............. 516
Urticaria ....................................................... 516
Dermatitt (eksem) ........................................... 518
Psoriasis ....................................................... 520 Akne ........................................................... 521 Andre inflammatoriske hudsykdommer ................. 522
Del 4 Spesielle emner
Hudsykdommer sekundært til annen sykdom .......... 522 Infeksjoner
523
523
523
523
Gastroenteritt................................................. 544
Kawasakis sykdom ........................................... 544
Multiorgan inflammatorisk syndrom (MIS-C) .......... 544
Juvenil idiopatisk artritt (JIA) .............................. 544
Henoch-Shönleins purpura ................................ 545
Diabetes type ............................................... 545
Overvekt og fedme .......................................... 545
Barn med komplekse misdannelser ....................... 545
Omsorgssvikt og barnemishandling ...................... 545
Ulykker ........................................................ 545
Tjenestetilbud ....................................................... 545
Helsestasjon og skolehelsetjeneste......................... 545
Kontakt med lege ............................................ 546
Barn i sykehus ................................................ 546
Avansert hjemmesykehus................................... 546
Kapittel 26 Geriatri ......................................... 549
Torgeir Engstad
Hva er geriatri? ...................................................... 550
Hva er aldring? ...................................................... 550
Hva er en geriatrisk pasient? ...................................... 550
Framskriving av eldre og sykelighet.............................. 550
Typiske sykdommer hos eldre ................................. 550
Aldringsteorier ...................................................... 551
Sykdomsmekanismer .............................................. 551
Sarkopeni ......................................................... 551
Skrøpelighet ...................................................... 551
Funksjonssvikt ................................................... 551
Aldersrelatert funksjonssvikt kan motvirkes ................ 552
Særtrekk ved sykdom hos gamle ................................. 552
Sykdom påvirker flere organsystemer ........................ 552
Sykdomspresentasjonen og symptombildet endres ........ 553
Feber ........................................................... 553
Smerter ........................................................ 553
Dyspné ........................................................ 553
Tørstefølelse .................................................. 553
Svimmelhet og redusert stillingskontroll ................. 553
Endret kognitiv funksjon ................................... 553
Diagnostisk tilnærming ........................................ 554
Klinisk-kjemiske undersøkelser ........................... 554
Betydningen av tid, tillit, trygghet og tålmodighet ......... 554
Behandling og forebygging .................................... 554
Et kompetent personale ..................................... 555
Behov for ro og trygge rammer ............................ 555
Store kirurgiske inngrep hos gamle pasienter ........... 555
Legemiddelbehandling ...................................... 555
Forebygging .................................................. 556
Kognitiv svikt og demens .......................................... 556
Tjenestetilbud ....................................................... 558
Hjemmebasert omsorg ......................................... 558
Sykehjem ......................................................... 558
Sykehus ........................................................... 558
Meningsløs livsforlengelse eller en god død? ................... 558
Kapittel 27 Væskeforstyrrelser og transfusjon .. 563
Lasse Gøransson og Øystein Flesland
Forstyrrelser i væske-, elektrolytt- og syre-base-balansen .... 564
Vanninnhold i kroppen ........................................ 564
Osmolalitet ....................................................... 564
Elektrolyttbalansen.............................................. 564
Natrium og kalium .......................................... 564
Regulering av væske- og elektrolyttbalansen ................ 565
Dehydrering .................................................. 565
Elektrolyttforstyrrelser ......................................... 565
Hyponatremi ................................................. 565 Hypernatremi ................................................ 566
Hypokalemi...................................................
reaksjon på sykdom og traume................
Vurdering av ernæringsrisiko og ernæringsstatus
Immunstimulerende ernæring ................................ 583
Farmakologisk ernæringsbehandling ........................ 583
Reernæringssyndromet ........................................ 584
Ernæring i rekonvalesensperioden ........................... 584
Kapittel 29 Pre-, per- og postoperativ behandling........................................................ 589
Kristian Strand
Det kirurgiske behandlingsforløpet .............................. 590
Den preoperative fasen ............................................ 590
Samtykke ......................................................... 590
Preoperativ utredning .......................................... 591
Aktuelle undersøkelser ...................................... 591
Fysiske forberedelser............................................ 591
Forhold som krever spesielle hensyn ..................... 591
Fasteregler .................................................... 594
Premedisinering på operasjonsdagen ..................... 595
Hygiene og praktiske forberedelser ....................... 595
Informasjonsbehov og psykisk forberedelse før operasjon 596
Den peroperative fasen ............................................ 596
Anestesimetoder................................................. 596
Regional anestesi ............................................. 596
Generell anestesi ............................................. 597
Det kirurgiske inngrepet ....................................... 599
Den postoperative fasen ........................................... 599
Tidlige avlastende og støttende tiltak......................... 599
Postoperativ overvåking........................................ 600
Respirasjon ................................................... 600
Blodsirkulasjon............................................... 600
Bevissthet ..................................................... 601
Smerte ......................................................... 601
Postoperativ kvalme og oppkast ........................... 602
Kroppstemperatur ........................................... 602
Væske- og elektrolyttbalanse ............................... 602
Eliminasjon av urin og avføring ........................... 602
Ernæring ...................................................... 602
Tromboseprofylakse ......................................... 603
Sårstell ......................................................... 603
Infeksjon ...................................................... 603
Kapittel 30 Traumatologi ................................ 605
Jan Erik Haugen
Organisering av norsk traumeomsorg ........................... 606
Forekomst............................................................ 606
Årsaker ............................................................... 607
Symptomer, funn og behandling i tidlig fase ................ 607
A (Airways): .................................................. 608
B (Breathing): ................................................ 608
C (Circulation): .............................................. 608
D (Disability): ................................................ 609 E
av
.............................................................. 610
skadestedet ................................................ 611 Få oversikt og gi livreddende førstehjelp..................... 611 Fortsett medisinsk behandling ................................ 611 Mottak og akuttbehandling i sykehus............................ 611
Kapittel 31 Transplantasjon
Transplantatet må være mest mulig likt mottakerens vev .. 618
Pasienten må være i stand til å gjennomføre
i forbindelse med transplantasjonen
Problemer som følge av den immunsupprimerende behandlingen
Økt kreftrisiko
Økt risiko for kardiovaskulær sykdom og diabetes ........ 621 Økt risiko for nyresvikt ......................................... 621
Prognosen til transplanterte pasienter ........................... 621
Framtiden for transplantasjoner .................................. 622
De forskjellige organtransplantasjonene ........................ 622
Nyretransplantasjon ............................................ 622
Nyretransplantasjon forbedrer livskvaliteten til pasientene ..................................................... 622
De gamle nyrene fjernes vanligvis ikke ved transplantasjon, og den nye nyren plasseres i fossa iliaca .... 622
Både donor og resipient følges opp........................ 622
En nyre som skal brukes til transplantasjon, må ikke få iskemiskader ............................................... 623
Resipienten blir behandlet med immunsupprimerende legemidler fra operasjonen foretas og så lenge den transplanterte nyren fungerer .............................. 623
Pankreastransplantasjon ....................................... 623
Transplantasjon av insulinproduserende øyceller .......... 623
Levertransplantasjon ........................................... 623
Hjertetransplantasjon ........................................... 624
Lungetransplantasjon ........................................... 624
Stamcelletransplantasjon ....................................... 625