KLINISK SYKEPLEIE 2
Dag-Gunnar Stubberud og Randi Grønseth (red.)
KLINISK SYKEPLEIE
Klinisk sykepleie
2
Dag-Gunnar Stubberud og Randi Grønseth (red.)
Klinisk sykepleie 2
6. utgave
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2022
1. utgave 1985
2. utgave 1992
3. utgave 2001
4. utgave 2010
5. utgave 2016
6. utgave 2022
ISBN 978-82-05-55567-9
Omslagsfoto: Tommy Næss
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk
Layout og sats: have a book
Brødtekst: Minion 10/13 pkt
Papir: 80 g My Sol Matt
Trykk: Dimograf, Polen 2022
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Illustrasjoner og foto:
Kari C. Toverud sertifisert illustratør (CMI)
Øvrige illustrasjoner:
Anne Langdalen figur 27.5, 29.3, 29.12e og f
Deborah Maizels figur 24.14, 24.19, 29.1, 29.11
Ellen Wilhelmsen figur 27.2, 27.4
Jeanette Engqvist, illumedic figur 26.2, 26.3, 28.1, 28.3, 28.7, 30.13
Robin Jensen figur 24.13, 26.4, 30.1, 30.2, 30.12
Øvrige foto:
Brabara Spohn-Lillo, Prosthetic Illusions figur 29.12b, c og d
Enklere liv figur 25.6
Forfattere i Jacobsen mfl.: Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi (2009) figur 24.9
Fysioett / AirSelect figur 24.15
Gambo – bildet gjengitt med tillatelse fra pasienten figur 22.2
Hilde Ingebretsen figur 30.10
Marit Indrebø figur 20.4, 20.6, 20.11
Moss hudlegekontor figur 30.3, 30.4, 30.6, 30.7, 30.9
Oslo universitetssykehus, Ullevål – bildene er gjengitt med tillatelse fra pasienten figur 29.4
Oslo universitetssykehus, Ullevål, Onkologisk avdeling figur 31.1, 31.2
Randi Grønseth figur 30.11
Science Photo Library figur 30.5
FORORD TIL 6. UTGAVE
Dette læreverket kom første gang ut i 1985 med tittelen Medisinsk og kirurgisk sykepleie. Da det ble revidert og utvidet i 1992, passet ikke tittelen lenger og ble derfor forandret til Klinisk sykepleie. Tittelen gjenspeiler den praktiske tilnærmingen til stoffet; det dreier seg om sykepleie «ved senga».
Læreverket inneholder noe kunnskap om patofysiologi og medisinske diagnoser og behandlingsmåter. Hensikten er å skape forståelse for hvilke pasientproblemer (sykepleiediagnoser) sykdom og behandling kan forårsake, og hvordan dette virker inn på kartlegging og overvåkning av pasientens tilstand, og hvilke sykepleieintervensjoner som må iverksettes. Det medisinske stoffet er ikke ment å erstatte pensum i sykdomslære.
Det legges stor vekt på å framheve og tydeliggjøre sykepleiefaglige begreper og perspektiver i læreverket. I bind 1, kapittel 1 gis det en kort omtale av grunnleggende kjennetegn ved klinisk sykepleie og klinisk kompetanse, og sykepleiefaglige perspektiver som pasientens opplevelse av å være syk, grunnleggende behov og det å mestre å leve med sykdom og helsesvikt. Disse perspektivene videreføres i kapitlene. I tillegg er kapitlene bygd opp etter trinnene i sykepleieprosessen for å skape gjenkjenning mellom det studenten lærer i utdanningen, og sykepleiernes arbeidsmetodikk i praksis. Et annet «grep» for å framheve det sykepleiefaglige aspektet er gjennomgående bruk av sykepleierens ansvar og funksjoner, blant annet for å beskrive hvilke intervensjoner som bør iverksettes i ulike pasientsituasjoner.
I 6. utgave av Klinisk sykepleie er det gjort flere tilpasninger for å imøtekomme endringer i helsetjenestene. Et nytt kapittel om Kartlegging og overvåkning av pasientens tilstand kan bidra til å styrke sykepleieres kompetanse i å oppdage akutt forverring av pasientens tilstand, som er et av innsatsområdene i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7. Det er også nye kapitler om sykepleie i kommunal akutt døgnenhet
(KAD) og i hjertesviktpoliklinikk, enheter som i økende grad benyttes i studentenes praksisstudier. Sykepleierens funksjon og ansvar i poliklinikk er også framhevet i flere andre kapitler.
Et tydelig sykepleiefaglig fokus og nye kapitler for å tilpasse innholdet til endringer i helsetjenesten kan være positive bidrag på veien til å oppnå sluttkompetanse som sykepleier. Læreverket dekker også i stor grad læringsutbyttebeskrivelser av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning og forskrift for felles rammeplan for helseog sosialfagutdanninger. Se også på s. vii, Til deg som er student og leser.
Det er lagt stor vekt på å oppdatere og kvalitetssikre fagstoffet i Klinisk sykepleie. Det stilles krav om å henvise til forskningsresultater og oppdatert kunnskap i kapitlene, og forfatterne er anbefalt å gjennomføre litteratursøk etter modellen «kunnskapspyramiden». I tillegg er kapitlene gjennomgått og kvalitetssikret av medisinske konsulenter som er spesialister på sine fagfelter.
Læreverket er beregnet til bruk i undervisning og veiledning i sykepleierutdanningen. Det kan bidra til progresjon i studentens læring fra starten av studiet og lesning av Grunnleggende sykepleie. I tillegg kan de enkelte kapitlene fungere som introduksjon for sykepleiere som er nye innenfor et spesialfelt i praksis. Vi håper at også denne utgaven kan fungere både som lærebok og som oppslagsverk – slik at Klinisk sykepleie med rette fortsatt kan kalles en bruksbok for sykepleierstudenter så vel som for erfarne sykepleiere.
Å revidere Klinisk sykepleie er et stort og tidkrevende arbeid, og det er mange personer som bør takkes.
Tusen takk til alle engasjerte og kunnskapsrike forfattere som med førstehånds erfaring med og kjennskap til det de skriver om, har lagt ned et stort arbeid i å oppdatere læreverket. En kort presentasjon av forfatterne står etter kapittel 32 på s. xxi.
En stor takk til medisinsk illustratør Kari Toverud, som har gjort et fremragende arbeid med illustrasjonene.
Tusen takk for stor velvilje og grundig arbeid fra alle de medisinske spesialistene som har lest og kvalitetssikret det medisinske fagstoffet.
Takk også til alle studenter, sykepleiere og ansatte ved utdanningsinstitusjonene som stiller spørsmål, påpeker
feil og mangler og kommer med innspill til forbedringer som kan benyttes i revisjonene.
Til slutt vil vi takke Hallbjørg Almås, som i sin tid utviklet læreverket, og som deretter i mange år fornyet og videreutviklet lærebøkene.
Oslo, april 2022
Dag-Gunnar Stubberud og Randi Grønseth (red.)
TIL DEG SOM ER STUDENT OG LESER
Du som er sykepleierstudent og leser denne boken, har sannsynligvis begynt på siste halvdel av utdanningen din. Du har allerede tilegnet deg mye kunnskap, men er kanskje fortsatt litt usikker på hva yrkesrollen som sykepleier vil innebære.
I Klinisk sykepleie 1 og 2 er hovedfokuset klinisk sykepleieutøvelse til ulike pasientgrupper. Håpet er at bøkene også vil fungere som gode lærebøker i sykepleie, og bidra til forståelse av sykepleiefaget og yrkesrollen i tillegg til å beskrive fagstoff. Under gir vi et lite innblikk i hvordan vi har jobbet med dette i denne 6. utgaven av Klinisk sykepleie 1 og 2.
For å fungere som lærebøker i sykepleie må Klinisk sykepleie 1 og 2 gjenspeile følgende temaer:
Sykepleiens samfunnsoppdrag, dvs. lover, forskrifter, nasjonale retningslinjer og politiske føringer fra helsemyndighetene m.m. Det har vi gjort blant annet ved
– å systematisk henvise til lover, forskrifter, nasjonale retningslinjer osv. som setter rammer for helsetjenesten (f.eks. pasient- og brukerrettighetsloven, aktuelle stortingsmeldinger osv.) –
å framheve betydningen av sykepleierens kliniske vurderingskompetanse slik det også gjøres i pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7, ved å lage et eget kapittel som går i dybden på temaet (bind 1, kapittel 2: Kartlegging og overvåkning av pasientens tilstand)
– å systematisk framheve perspektivene pasientmedvirkning, helsekompetanse (for å mestre å leve med helseutfordringer) og tverrfaglig samarbeid/samhandling i kapitlene
å synliggjøre nye og aktuelle praksisarenaer for sykepleiere i tråd med de endringene som skjer i helsetjenesten. Det har medført nye kapitler om Sykepleierens funksjon og ansvar i kommunal akutt døgnenhet (kapittel 4), i
hjertesviktpoliklinikk (kapittel 10) og i diabetespoliklinikk (kapittel 16). Sykepleierens ansvar i poliklinikk er også beskrevet i andre kapitler der det er aktuelt
Særtrekk ved sykepleiefaget, dvs. et tydelig sykepleiefaglig perspektiv for å styrke studentens forståelse av hva sykepleie er, og hvordan faget utøves i praksis, samt evnen til å argumentere faglig. Det har vi gjort blant annet ved
– å omtale kjennetegn på klinisk sykepleie i bind 1, kapittel 1. Der beskrives kort
• sykepleiens moralske grunnlag
• forskjellen på medisinsk og sykepleiefaglig fokus, der sykepleieren ivaretar omsorgen for den syke slik han eller hun erfarer det å være syk, og for de konsekvensene som følger av sykdom og behandling, og som pasienten eventuelt må leve med
• de tre sykepleiefaglige perspektivene: pasientens opplevelse av å være syk, ivaretakelse av grunnleggende behov og å styrke pasientens ressurser til selv å kunne ivareta egenomsorgen ved sykdom og behandling
• den mellommenneskelige og den problemløsende delen av sykepleieprosessen
• sykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• kjennetegn på klinisk kompetanse i sykepleie. Perspektivene konkretiseres deretter i de enkelte kapitlene
–
å bruke sykepleieprosessen og grunnleggende behov som strukturer i oppbygningen av kapitlene, noe som også gjenspeiler hvordan sykepleiere jobber i praksis
– å binde sammen teori og praksis ved hjelp av tidsaktuelle og realistiske eksempler og pasienthistorier
– å språklig tilpasse og bruke terminologien i ICNP (International Classification for Nursing Practice)
Læringsutbyttebeskrivelser i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning og forskrift for felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger for å oppnå sluttkompetanse og kunne utøve sykepleie. Klinisk sykepleie 1 og 2 inneholder kunnskap og praksisbeskrivelser som i stor grad dekker forskriftenes læringsutbyttebeskrivelser av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Noen aktuelle eksempler på slike læringsutbyttebeskrivelser er at kandidaten etter endt utdanning (Kunnskapsdepartementet 2017, 2019, sitat)
– skal ha bred kunnskap om pasientens grunnleggende behov
kan anvende faglig kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov – kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt og kritisk syke, kronisk syke og mennesker med sammensatte og komplekse behov i primær- og spesialisthelsetjenesten. Videre skal kandidaten kunne gjennomføre sykepleie til mennesker i palliativ fase
– har bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon
– har relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse som gjør kandidaten i stand til å forstå og samhandle med brukere, pasienter og pårørende. Videre kan kandidaten veilede brukere, pasienter og pårørende og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser.
– kan samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer, og initiere slik samhandling
Oppdatert og praksisrelevant kunnskap. Pensumlitteratur skal være kunnskapsbasert, oppdatert og relevant. Kapittelforfatterne i Klinisk sykepleie har selv klinisk praksiserfaring og inngående kunnskap på sine spesialfelter. Det stilles krav om å henvise til forskningsresultater og oppdatert kunnskap i kapitlene, og forfatterne anbefales å gjennomføre litteratursøk etter modellen «kunnskapspyramiden» (Nortvedt mfl. 2021). Kapitlene er også gjennomgått og kvalitetssikret av medisinske konsulenter som er spesialister på sine fagfelter.
Bachelorutdanningen i sykepleie skal bidra til at studenten utvikler yrkesidentitet som sykepleier, og oppnår tilstrekkelig sluttkompetanse til å ivareta sykepleierens funksjon og ansvar i ulike pasientsituasjoner og i alle deler av helsetjenesten. For at studenten skal utvikle ferdigheter og generell kompetanse, må kunnskapen integreres i praksisutøvelsen. Da kan kombinasjonen av teoretisk kunnskap, praksisstudier og refleksjon bli til «personlig kompetanse». Kompetansen kan videreutvikles gjennom hele yrkeskarrieren, i sykepleiepraksis, ved å reflektere over og diskutere faglige og etiske spørsmål, og ved å studere og lese fagstoff. Forslag til fordypningslitteratur til kapitlene i Klinisk sykepleie 1 og 2 presenteres under.
Oslo, april 2022
Randi Grønseth og Dag-Gunnar Stubberud (red.)
SE DIGITAL ARBEIDSBOK: www.klinisksykepleie.no
Referanser
I trygge hender. www.itryggehender24-7.no/
Kunnskapsdepartementet (2017). Forskrift for felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger av 6. september 2017, nr. 1353. Oslo: Kunnskapsdepartementet. lovdata.no
Kunnskapsdepartementet (2019). Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning av 15. mars 2019, nr. 412. Oslo: Kunnskapsdepartementet. lovdata.no
Nortvedt, M.W., Jamtvedt, G., Graverholt, B. og Gundersen, M.W. (2021). Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok. 3. utg. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Forslag
til fordypningslitteratur til kapitlene i Klinisk sykepleie 1 og 2
Sykepleie
Gonzalez, M.T. (red.) (2020). Psykiske lidelser − faglig forståelse og terapeutisk tilnærming. Sykepleiefaglige og flerfaglige perspektiver. Oslo: Gyldendal.
Ingstad, K. (2019). Organisasjon og ledelse i helsefag og sykepleie. Oslo: Gyldendal.
Kirkevold, M., Brodtkorb, K. og Ranhoff, A.H. (red.) (2020). Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. 3.utg. Oslo: Gyldendal.
Kristoffersen, N.J., Skaug, E.-A., Steindal, S.A. og Grimsbø, G.H. (red.) (2021). Grunnleggende sykepleie, bind 1–3. Oslo: Gyldendal.
Stubberud, D.-G. (red.) (2018). Kvalitet og pasientsikkerhet. Sykepleierens funksjon og ansvar for kvalitetsarbeid. Oslo: Gyldendal.
Stubberud, D.-G. (red.) (2019). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. 2. utg. Oslo: Gyldendal.
Kommunikasjon, samhandling og pedagogikk
Brataas, H., Evensen, A.E. og Ingstad, K. (2019). Pedagogisk praksis i sykepleie. Oslo: Gyldendal. Brudal, L.H. (2014). Empatisk kommunikasjon. Et verktøy for menneskemøter. Oslo: Gyldendal. Christiansen, B. (red.) (2020). Helseveiledning. 2. utg. Oslo: Gyldendal.
Eide, H. og Eide, T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner. Personorientering, samhandling, etikk. 3. utg. Oslo: Gyldendal.
Fagermoen, M.S. og Lerdal, A. (red.) (2011). Læring og mestring – et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning. Oslo: Gyldendal.
Heyn, L.G. (red.) (2018). Klinisk kommunikasjon i sykepleie. Oslo: Gyldendal.
Håkonsen, K.M. (2014). Psykologi og psykiske lidelser. 5. utg. Oslo: Gyldendal.
Iversen, A. og Hauksdottir, N. (red.) (2020). Tverrprofesjonell samhandling og teamarbeid. Oslo: Gyldendal.
Vågan, A. (2020). Helsepedagogiske metoder. Oslo: Gyldendal.
Naturvitenskapelige fag
Andberg, L., Munkerud, M.W., Nilsen, M. og Viktil, K.K. (2020). Legemiddelhåndtering. 8. utg. Oslo: Gyldendal. Hagve, T.-A. (red.) (2020). Undersøkelser ved sykdom. 3. utg. Oslo: Gyldendal.
Hagve, T.-A. og Berg, J.P. (red.) (2019). Klinisk biokjemi og fysiologi. 6. utg. Oslo: Gyldendal. Haugen, J.E. (red.) (2019). Akuttmedisin – utenfor sykehus. 4. utg. Oslo: Gyldendal. Jacobsen, D., Kjeldsen, S.E., Ingvaldsen, B., Buanes, T. og Røise, O. (2021). Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi, anestesi, akutt- og intensivmedisin. Oslo: Gyldendal. Nicolaysen, G. og Holck, P. (red.) (2018). Kroppens funksjon og oppbygning. 3. utg. Oslo: Gyldendal. Nordeng, H.M.E. og Spigset, O. (red.) (2018). Legemidler og bruken av dem. 3. utg. Oslo: Gyldendal. Sand, O., Sjaastad, Ø.V., Haug, E. og Bjålie, J.G. (2018). Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Oslo: Gyldendal. Steen, M. og Degré, M. (red.) (2020). Mikrober, helse og sykdom. 3. utg. Oslo: Gyldendal. Ørn, S. og Bach-Gansmo, E. (red.) (2016). Sykdom og behandling. 2. utg. Oslo: Gyldendal.
INNHOLDSOVERSIKT BIND 2
INNHOLD
Konsekvenser
Intervensjoner
Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov
Konsekvenser for pasientens grunnleggende
20 Sykepleie til pasienter med stomi 91
Marit Indrebø og Dag-Gunnar Stubberud
Sykepleiefaglige utfordringer 91
Undervisning og veiledning 91
Ulike stomityper 92
Stomier i tynntarmen ............................................ 92
Stomier i tykktarmen 94 Urostomi 95
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov 95
Preoperativ sykepleie 98 Å fremme pasientens helsekompetanse 98
...................................................... 99
Utprøving av stomipose før operasjonen 103
Postoperativ sykepleie 103
Datasamling og klinisk vurdering 103
Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov 105
Stomikomplikasjoner 118 Hudproblemer
og nettadresser
nettadresser ............................................ 123
123
21 Sykepleie ved sykdommer og
forstyrrelser i urinveier og mannlige kjønnsorganer 125
Dag-Gunnar Stubberud
Sykepleiefaglige utfordringer .......................... 125
Å møte pasienten i en sårbar og blottstilt situasjon 125
Lindre pasientens plager ................................ 126
Styrke pasientens ressurser til egen mestring 126
Forebygge komplikasjoner og optimalisere pasientforløpet 126
Vannlatingsproblemer 126
Urinretensjon
Urininkontinens 128
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov 129
Behandling 130
Sykepleie ved vannlatingsproblemer 131
Datasamling og kliniske vurderinger 131
Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov 132 Urinveisinfeksjoner
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov
Sykepleie ved urinveisinfeksjon
Datasamling og kliniske vurderinger
Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov
Steinsykdom i urinveiene
Konsekvenser
Dokumentasjon 154
Intervensjoner etter at katetret er fjernet ...... 154
Litteratur og nettsteder ..................................... 154
Fordypningslitteratur 154
Nyttige nettsteder 154 Referanser ............................................................. 154
22 Sykepleie ved akutt nyreskade
og kronisk nyresvikt 159
Tove Gulbrandsen
Sykepleiefaglige utfordringer 159
Identifisere tidlige tegn på nyreskade 159
Forebygge komplikasjoner 160
Ivareta pasientens psykososiale behov 160
Nyrenes funksjon 160
Akutt nyreskade .................................................. 160
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov 161
Diagnostisering .................................................... 163
Medisinsk behandling ved akutt nyreskade 163
Sykepleie ved akutt nyreskade 164
Datasamling og kliniske vurderinger 164
Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov 165
Kronisk nyresvikt 167
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov 168
Medisinsk behandling ved kronisk nyresvikt 169
Sykepleie ved kronisk nyresvikt 171
Å ivareta pasientens psykososiale behov 171
Nyreerstattende behandling 172
Hemodialyse 173 Peritonealdialyse 175
Litteratur og nettsteder ..................................... 178 Fordypningslitteratur 178 Nyttige nettsteder 178
23 Sykepleie ved gynekologiske sykdommer 183
Heidi Jerpseth
Sykepleiefaglige utfordringer 183 Å møte kvinner i en sårbar og blottstilt situasjon ......................................................... 183
Flerkulturell kompetanse 184
opplevelse
kvinners
og menopausen
ved plager forbundet med menstruasjon og klimakteriet 189
som kan føre
24 Sykepleie ved skader og sykdom
i bevegelsesapparatet 217
Karianne L. Grønsleth og Eirill Roa
Sykepleiefaglige utfordringer 217
Eldre pasienter .................................................. 217
Forebygge fall hos pasienter i sykehus 218
Forebygge komplikasjoner på grunn av immobilitet .................................................... 218
Samhandle med andre faggrupper 218
Generell sykepleie til pasienter som blir operert for skader i bevegelsesapparatet 220
Datasamling og kliniske vurderinger ............... 220
Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov 224
Bruddskader i ekstremitetene 230
Generell medisinsk behandling av brudd i ekstremitetene 230
Kragebeinsbrudd 233
Brudd i albuen 233
Overarmsbrudd 233
Underarmsbrudd 234
Hoftebrudd 234
Lårbeinsbrudd 235
Brudd i kneet 236
Leggbrudd 236
Ankelbrudd 237
Brudd i hælbeinet 237
Sykepleie ved bruddskader i ekstremitetene 238
Datasamling og kliniske vurderinger 238
Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov 239
Bekkenbrudd 242
Behandling 243
Sykepleie ved bekkenbrudd ..............................
Brudd i ryggen
Behandling
Sykepleie ved brudd i ryggen
Oppfølging i poliklinikk
Behandling
Sykepleie ved artrose
Idretts- og fritidsskader
Sykepleie
Amputasjoner
Postoperativ
Datasamling og kliniske vurderinger 252
Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov 252
Rehabilitering etter amputasjon
Litteratur og nettsteder
25 Sykepleie ved revmatiske
Kari-Lise V. Dybdahl og Randi Grønseth
Sykepleiefaglige utfordringer 260
Styrke pasientens ressurser til egen mestring (empowerment) 260
Samhandle med andre faggrupper 260
Revmatiske sykdommer
Generelle symptomer og konsekvenser for pasientens grunnleggende behov
Generell sykepleie ved revmatiske
Datasamling og kliniske vurderinger
Datasamling og forberedelse før kirurgiske inngrep
Intervensjoner for å ivareta pasientens
26 Sykepleie ved skader og sykdommer i
sentralnervesystemet 291
Stine Borgen Lund og Åse Humberset
Sykepleiefaglige utfordringer 291
Identifisere og dokumentere tidlige tegn på alvorlig sykdomsutvikling 291
Skape en omsorgsfull relasjon til pasient og pårørende, og styrke pasientens håp ....... 291
Styrke pasientens ressurser til egen mestring 292
Etiske utfordringer ........................................... 292
Intrakranial skade og sykdom .......................... 292
Intrakraniale svulster 293
Behandling 293
Vaskulære hjernesykdommer 294
Behandling 294
Traumatiske hodeskader 295
Hodeskadens alvorlighetsgrad 295
Ulike typer hodeskader 296
Behandling 296
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov 297
Sykepleie ved intrakranial skade og sykdom 303
Datasamling og kliniske vurderinger 303
Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov 308
Ryggmargsskader 313
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov .................................................................. 314
Behandling 317
Sykepleie ved ryggmargsskade 318
Datasamling og kliniske vurderinger 318
Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov 319
Degenerative sykdommer i spinalkanalen 322
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov 322
Medisinsk behandling 323
Sykepleie ved konservativ behandling ........... 324
Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov 324
Sykepleie ved kirurgisk behandling 325
Pre- og postoperativ sykepleie ......................... 325
Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov 325 Referanser 326
27 Sykepleie ved nevrologiske sykdommer 331
Åse Humberset, Lene Rektorli, Elin Margrethe Solli, Anne Grete Kristiansen og Kari Espeset Sykepleiefaglige utfordringer
Å støtte pasientens opplevelser og erfaringer, og formidle håp
Styrke pasientens ressurser til egen mestring
til og klassifikasjon av epileptiske anfall
Myasthenia gravis 363
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov 363
Myasten krise 364
Diagnostisering .................................................... 364
Medisinsk behandling 364
Sykepleie ved myasthenia gravis 365
Sykepleierens funksjon og ansvar i poliklinisk oppfølging 366
Litteratur og nettsteder 367
Fordypningslitteratur 367
Nyttige nettsteder 367
Referanser 368
28 Sykepleie ved hjerneslag 371
Anne Wergeland, Dorte Vesterager Kristensen og
Signy Ryen
Sykepleiefaglige utfordringer 371
Opprettholde pasientens funksjonsnivå og forebygge komplikasjoner ......................... 372
Bidra til at pasienten og pårørende gradvis forstår konsekvensene av hjerneslaget 373
Ivareta pasientens og pårørendes emosjonelle behov 373
Hjerneslag 373
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov .................................................................. 375
Diagnostisering og behandling 381
Sykepleie de første 24 timer etter
innleggelsen 383
Datasamling og kliniske vurderinger 383
Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov 384
Sykepleie i det videre behandlingsforløpet 385
Datasamling og kliniske vurderinger 385
Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov 386
Samarbeid med en rehabiliteringsavdeling eller kommunehelsetjenesten ............................... 396
Litteratur og nettsteder ..................................... 397
Fordypningslitteratur 397
Nyttige nettsteder 397
Referanser ............................................................. 397
29 Sykepleie ved skader og sykdommer
i øyet 401
Marianne Sæland og Astrid Thorstad
Sykepleiefaglige utfordringer 402
Bred sykepleiefaglig kompetanse ................. 402
Datasamling og vurdering av pasientens tilstand 403
Styrke pasientens ressurser til egen mestring 403
Undersøkelser av øyet 403
Inspeksjon av øyet og øyets omgivelser 404
Oftalmoskopi ....................................................... 404 Visus – synsstyrke 404
(OCT)
Kontaktlinser 405 Kirurgisk korreksjon av brytningsfeil 406
Skader og akutte sykdommer 407
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov .................................................................. 407
Skader på øyet 407 Nedsatt blodtilførsel til øyet 408
Netthinneløsning ................................................ 409
Øyebetennelser 409
Akutt vinkelblokkglaukom 411
Sykepleie ved skader og akutte sykdommer i øyet ....................................................................... 411
Datasamling og kliniske vurderinger 411
Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov .................................... 412
Spesielle sykepleietiltak ved etseskader 414
Kroniske sykdommer og varig nedsatt syn 414
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov 414
Katarakt (grå stær) 415
Glaucoma simplex (grønn stær) 416
Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) 418
Diabetisk retinopati 419
Kronisk øyebetennelse 420
Sykepleie ved kroniske øyesykdommer 420
Datasamling og kliniske vurderinger 420
Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov 420
Generell sykepleie ved kirurgiske inngrep i
øynene 423
Preoperativ sykepleie .......................................... 423
Postoperativ sykepleie 424
Fjerning av øye 427
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov 427
Sykepleie til blinde og svaksynte 430
Pasientens behov i rehabiliteringsprosessen 430
Koordinering mellom offentlige og private hjelpeinstanser 432
Litteratur og nettsteder 432
Nyttige nettsteder 432
Referanser 432
30 Sykepleie ved sykdommer og skader i huden 437
Ida Marie Bredesen, Elisabeth Storheim og Stina
Camilla Gundersen
Sykepleiefaglige utfordringer .......................... 437
Sykepleierens holdninger 437
Observasjon og klinisk vurdering av hudforandringer ........................................... 438
Fremme pasientens livskvalitet ved kronisk hudsykdom 438
Styrke pasientens ressurser til egen mestring 438
Hudens funksjoner 438
Hudforandringer – tegn på sykdom 440
Undersøkelse av huden 440
Klinisk undersøkelse 440 Diagnostisk testing 440
Infeksjoner i huden ............................................. 443
Bakterielle infeksjoner 443 Virusinfeksjoner
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov 452
Sykepleie til pasienter med kroniske hudsykdommer 453
Datasamling og kliniske vurderinger 453
Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov 454
sår 456 Trykksår
32 Møte med lidende og døende pasienter – sykepleierens møte med seg selv 521
Mary Harris Kalfoss
Sykepleiefaglige utfordringer .......................... 521
Sykepleierens bevissthet og forhold til egne tanker, følelser og reaksjoner 522
Utvikling av evnen til å mestre utfordrende situasjoner 523
Sykepleierens meningsdanning 524
Situasjonsbestemt betydning 524
Stressfaktorer som kan påvirke meningsdanningen 525
Mestringsstrategier 533
Problemfokusert mestring 533
Emosjonsfokusert mestring 533
Meningsrettet mestring 534
Revurdering 534
Personlighetspreget mestringsstil 535
Å erkjenne sine egne verdier, tanker, følelser og sin kroppslige viten .................................... 536
Åndelig og eksistensiell omsorg 537
Søken etter et åndelig og eksistensielt svar og ståsted 538
Kartlegge åndelige behov 539
Døende pasienter fra forskjellige kulturer 540 Buddhismen 540
Hinduismen 540
Islam 541
Judaismen 541
Møter med døende pasienter ........................... 542
God og dårlig død 542
Emosjonell og fysisk utmattelse 546
Litteratur 549
Fordypningslitteratur .......................................... 549
Referanser 549
Om forfatterne xxi
Stikkord xxv