Anbjørg Ohnstad • Marianne Rugkåsa • Signe Ylvisaker (red.)
UBEHAGET I SOSIALT ARBEID
ubehaget i sosialt arbeid
anbjørg ohnstad, marianne rugkåsa og signe ylvisaker (red.)
ubehaget i sosialt arbeid
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2014 1. utgave, 1. opplag 2014
ISBN 978-82-05-46245-8
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk
Layout: Laboremus Oslo AS Figurer: David Keeping
Sats: Supernova
Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt
Papir: 90 g Amber Graphic
Trykk: Dimograf, Polen 2014
Allehenvendelser omboken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieresfra denne bokeni strid med åndsverkloven elleravtaleromkopiering inngått med KOPINOR, interesseorganfor rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning,og kan straffesmed bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
Vi kan i dag snakke om et paradigmeskifte i sosialt arbeid, som blant annet innebærer en individualisering av sosiale problemer. I motsetning til tidligere, da faget hadde et sterkere søkelys på strukturelle forhold som fattigdom og marginalisering, gis klienter i dag i større grad ansvar for å løse sine sosiale problemer. Som en konsekvens av dette blir sosialarbeideres oppgaver å veilede klienter i endringsprosesser der målet er at problemer skal løses eller livssituasjoner endres. Sosialt arbeids ambisjon om å innta en helhetlig faglig tilnærming kan derfor være utfordrende når det er reduksjonistiske tilnærminger som motivasjon og ansvarliggjøring av klienter som har størst politisk og faglig oppslutning.
I en tid da mye sosialt arbeid blir strømlinjeformet og det utvikles metoder ogtiltak for ethvert sosialt problem, er det fare for at ubehaget som oppstår i de relasjonene sosialarbeidere og klienter arbeider i, blir oversett. Denne boka løfter fram noe av dette ubehaget og ser mulighetene til økt kunnskap og utvikling der ubehaget oppstår. Temaer belyses fra ulike fagfelt og ulike vinkler. Vi håper at boka vil bidra til faglige refleksjoner og nysgjerrighet.
Oslo, oktober 2013
Anbjørg Ohnstad, Marianne Rugkåsa og Signe Ylvisaker
Innhold
innledning
kapittel 1 ubehaget som kunnskapskilde
Anbjørg Ohnstad
Hva forteller teorier og forskning oss om ubehaget?
Hva kan ubehaget bestå i?
Ubehag som smerter
Ubehag som konflikter
Ubehaget ved det som er annerledes
Ubehaget i kategoriene
Ubehaget ved det ureine og tvetydige
Den ubehagelige tausheten
Ubehaget ved å lære
Ritualer for å unngå ubehag
Hvordan kan ubehaget være en kilde til kunnskap?
Litteratur
kapittel 2 den tause kunnskapens ubehag
Berit Bergheim
Metode
Utekontaktens arbeid
Den reflekterte praktiker
Å lytte til og tolke magefølelse
Tid og rom som en del av konteksten
Å anvende blikket
Parallelle prosesser
Profesjonell utvikling
Tilbakemelding som utvikling av egen refleksjon
Litteratur
Kristina Wabeck
Lojalitet til systemet eller til familien?
Marianne Rugkåsa
Omsorg og politikk
Sosialarbeideres makt og avmakt
Sosialt arbeid i arbeidskvalifisering
Behandling, «oppdragelse» og normalisering
Klienters pragmatiske tilpasning?
Å gjøre det gode – handlingers ambivalens
Plassering av ubehaget
kapittel 4 godhetens makt og avmakt
Signe Ylvisaker
Metodisk utgangspunkt
Sosialt arbeid – ulike posisjoner i lukkede rom
Sosialarbeiderens posisjoner og klientens mangler
fremmedgjøring
Å utfordre posisjonene – mot en refleksiv praksis
fra praksis frigjøring til deltakelse
Marianne Skjold Heines
Arbeid, velferd og inkludering – politikkutforming i sosialtjenesten
Aisha og Mohammed som kategorier
Hvor ble det sosiale arbeidet av?
kapittel 5 ubehag i barnevernsarbeid
Åse Vagli
Møte med barnevernet og ubehaget
Begreper til å begripe ubehaget med – livsverden, doxa og systemverden
Barnevernsarbeidet som forankret i både livsverden og systemverden
Møtesamtale på barnevernskontoret som tematiserer ubehaget
Ubehaget med barnevernets oppdrag
Barneondtet og den kulturelle doxaen
Ubehaget ved barnevernets doxa
Avslutning
Litteratur
refleksjon fra praksis fordommer i barnevernfaglig praksis . .116
Monica Spydevold
Litteratur
kapittel 6 å møte ubehaget gjen nom kritisk refleksjon
Jannicke Heyerdahl-Larsen, Blaz hka Popova og Johanna Obilie
Teoretiske perspektiver for kritisk refleksjon
Kritisk refleksjon
Jan Fooks metode for kritisk refleksjon
Marias kritiske hendelse fra et NAV-kontor
Marias refleksjoner
Nye spørsmål. Nye refleksjoner
Ny handling
Avsluttende refleksjoner
kapittel 7 ubehaget ved å forenkle det komplekse
Anita Røysum
Materiale og data
NAV og sosialtjenestens arbeid
Å «se» den enkelte bruker
Sosialt arbeid rommer brukernes kompleksitet
En ny og forenklet yrkesrolle i NAV?
Om de gode hensiktene i sosialt arbeid
Om hvordan gjøre sosialt arbeid
Om å synliggjøre og «forenkle» sosialt arbeid
Oppdragelse av sosialarbeider og bruker
På kollisjonskurs med yrkesetikken?
Både utfordringer og nye muligheter med NAV
Avslutning
Litteratur
.124
kapittel 8 ubehaget i kunnskapsdebatten
Jorunn Vindegg
Kunnskapsgrunnlag og handlingsvalg i sosialt arbeid
Profesjonaliseringen av sosialt arbeid
Jakten på en artikulert og avgrenset kunnskapsbase i sosialt arbeid
To parallelle utviklingsspor .
Teori og praksis
Generalisert versus kontekstuell kunnskap
Hvem definerer hva som er kunnskapsbasert praksis?
Mål versus middel
Hvordan kan ubehaget i kunnskapsdebatten håndteres?
Litteratur
kapittel 9 loven og den gode relasjon
Sigrun Hoel
Kunnskapsgrunnlag og siktemål
Kunnskap om lovers virkninger
Forbudet mot sexkjøp
Aktørenes holdninger til loven
Betingelsene for at en lov skal virke – en oppsummering
Forestillinger om lov og liv
Nærmere om engasjementet som sentralt element
Ubehaget i sosialtjenesten i NAV
Betydningen av en god prosess
Krenkelser i psykiatrien
Avslutning
Offentlige publikasjoner
refleksjon fra praksis å forstå maktutøvelse
Anne Karin Nesse
Makt og motmakt
Språk og kommunikasjon
Litteratur
kapittel 10 ubehag?
sosialt arbeid sett fra et juridisk ståsted
Mons Oppedal
Innledning
.206
Hva forventer samfunnet av sosionomene når det gjelder juridisk kompetanse? . . .208
Hvordan forholder sosionomene seg til jussen?
Sentrale dokumenter utarbeidet av Fellesorganisasjonen
Rettsanvendelsen i praksis
Hvordan ser sosialt arbeids teori på jussen?
Inkluderes jussen i sosionomenes kunnskapssyn?
Sammenfattende diskusjon
Avslutning
Litteratur
Internasjonale regelverk
Lover
kapittel 11 50 års ubehag?
sosialt arbeid fra lov om sosial omsorg til nav i sosialpolitisk kontekst
Steinar Stjernø, Jorunn Jessen og Asbjørn Johannessen
Materiale og data
Lov om sosial omsorg
Ressurskrise, organisasjonskrise og faglig krise
Ressurskrisa
Organisasjonskrisa: Generalistrollens glansperiode og begynnende fall
. .229 Faglig krise
Et nytt sosialpolitisk klima
Mot bedre tider? Nye organisasjonsformer og nye arbeidsmåter
Faglig nyorientering – sosialt arbeid på norsk grunn?
En ny type sosialhjelpsmottakere og et strengere sosialpolitisk klima
Mot lysere tider for sosialarbeiderne?
Fornøyde og mestrende sosialarbeidere
NAV – nye yrkesroller og metoder
Organisasjonsmodellen og yrkesrollene
Det sosiale arbeidet
Det faglige skjønnet
Avslutning: 50 års ubehag – de store linjene
Fra direkte kontroll til myk styring
Fra generalist til økt spesialisering
Fra kommunal pluralisme til statlig standardisering
Fra klientorientering til forvaltningsorientering?
Fortsatt skjønn og autonomi
Sosialt arbeid på norsk grunn?
Sosialarbeidernes ubehag er blitt mindre